ELLEN, TANKESMIAS MOR!
I vår serie om frivillige medarbeidere, hyller vi denne gangen Ellen Klynderud. Etter mange år i menighetsrådet, samt flere andre verv, trer hun nå litt tilbake. Men fortvil ikke, hun blir fortsatt å treffe på mange arenaer.
JULETREFEST
Det nærmer seg jul, og en lang tradisjon i Frogn er Bygdekvinnelagets juletrefest på Folkvang. Første gang den ble arrangert var i 1949. Og det er alltid på den første lørdagen i januar. Dette er at arrangement for hele familien, og i tidligere tider var det voksenfest om kvelden. Da menigheten hadde planer om å lage sin egen barnefest foreslo Ellen at de kunne samarbeide. Det var god plass på julefesten på Folkvang. Hun var på dette tidspunkt aktiv i både bygdekvinnelaget og menighetsrådet, så det var naturlig at hun ble involvert. Etter hvert ble denne juletrefesten så populær at det ble fullt på Folkvang. Løsningen ble da å arrangere to fester, den andre på Smia. De to aktørene samarbeider godt om innhold og praktisk gjennomføring den dag i dag. Begge steder.
FRIVILLIGHET
Ellen satt altså i menighetsrådet fra Drøbak sokn i seks år fra 2005. Og ble etter hvert leder for menighetsråd/fellesråd som var blitt et sammenslått råd for Frogn og Drøbak menigheter. Og når hun ble foreslått som listekandidat i 2019, ble hun igjen valgt inn, og har sittet i rådet de siste fire årene. Nå er det imidlertid slutt på det, sier hun, men understreker at hun fortsatt vil henge rundt i miljøet. Det er så mye positivt å delta på, og så mye flotte folk å treffe, sier hun videre. Det var bestemor som tok henne med i kirken som liten. Senere var det lange perioder i livet hvor idretten var viktigere for Ellen, men etter hvert fikk hun med egne barn og barnebarn, både på juletrefest og søndagsskole. Og da var hun allerede bitt av miljøet, og fortsatte for egen del.
“Jeg prøver å framsnakke kirken så ofte jeg kan, og tar oppdrag som medliturg, tekstleser eller dåpsvert under gudstjenestene”, fortsetter hun. I de siste årene har hun deltatt i diakoniutvalget, og hun har mer enn én finger med i spillet på det populære tiltaket Tankesmia. Hun er veldig fornøyd med at hun ble dratt inn i kirkemiljøet, og vil spesielt rose og takke Anne Eikeli for det. Det frivillige arbeidet i kirken, og alle folka der, har utviklet meg som menneske, sier Ellen. Så hvis noen lurer på om de skal ta et oppdrag, og spør Ellen om råd, så er svaret et høyt JA, så klart.
TANKESMIA
På kirkas årsmøte i 2016 var det gruppearbeid for å komme med ideer til hvordan menigheten kunne bruke den nye Flerbrukshuset (Flerbrukskirken). Da ble ideen født om et lavterskeltilbud for eldre, på dagtid. Og siden navnet på huset var Smia ble det Tankesmia. Ellen m.fl. og daværende diakon, laget et enkelt opplegg og temaer til foredrag. Og det ble populært. Dette er et sted man kan treffe folk, samtale og spise lunsj. Noen utflukter har også blitt arrangert. Og det er flott fellesskap, men også rom for ro og diskusjoner. Ikke nødvendigvis religiøse emner, men alt som opptar folk. “Her vil folk fortsatt treffe meg fremover”, fastholder Ellen. “Dette er et sted jeg trives.” Det kan ofte bli trangt med 20-30 mennesker i den lille kroken i foajéen på Smia, men samholdet blir bare enda bedre da. Det hele avsluttes med en samling i kapellet for dem som ønsker det.
TAKK
Ellen er glad i å prate, flink til å prate, men også god til å lytte – og det er mye velformulert hun har bidratt med i alle årene som valgt og frivillig medarbeider. Nå når Ellen har forlatt sitt siste menighetsrådsmøte vil redaksjonen, kirkekontoret og hele den store menigheten takke henne så mye for uvurderlig innsats. Så langt, vel å merke. Ellen er fortsatt med blant annet i Diakoniutvalget og som hun selv har sagt, så kommer vi til å se, treffe og sikkert prate mer med henne også i tiden fremover. Heldigvis! Hurra for Ellen!
(Terje Hagen)