Søndagstanker
29. april 2018
5. søndag i påsketiden
Tekst: Lukas 13, 18-21
Mange ganger bruker Jesus bilder fra naturen i sin forkynnelse om Guds rike. Billedbruken i vår tekst er overraskende. Oftest var det det store og stolte sedertreet som ble foretrukket når det skulle lages bilder på Guds folk. Det høres nesten komisk ut å kalle sennepsbusken et tre. Den var en vanlig, viltvoksende plante som ofte ble sett på som ugress.
Forvandlingen fra frø til plante er et av lignelses poeng, men denne lignelsen har et særlig poeng i å skildre Guds rikes vekst gjennom noe lite og hverdagslig. I denne lignelsen ser vi nedover og aner Gudsrikets under i det som fremtrer uten prakt og ære.
Den andre delen av lignelsen er på samme måte hentet fra hverdagssituasjonen. Det er en stor deig kvinnen setter. Ut fra målene i teksten skal dette bli brød til 160 mennesker. En liten surdeig i denne deigen gjennomsyrer på sikt hele deigen. Surdeigens funksjon synes ikke. Den bare skjer, og så merkes den.
Det er typisk for Lukasevangeliet at tekster fortelles ut fra både manns- og kvinneperspektiv. Så også her. Guds rike plasseres i disse to lignelsene som en forvandling i det hverdagslige og enkle. Det er ikke i makt eller prakt at Guds rike vokser og kjennes igjen. Guds rike gjør forvandlingens under i det lille og alminnelige.
Salme: No livnar det i lundar, nr. 844
God søndag!
Maylén Nupen
Soknerpest Frogner menighet