Søndagstanker
Søndag 12. mai 2019
4. s. i påsketiden
Tekst: Joh 14,1-11
La ikke hjertet bli grepet av angst...
Ordene er henta fra Jesu avskjedstale til disiplene. De var sammen for å spise det siste påskemåltid, før Jesus forlot dem.
Menneskelig angst, har mange ansikt. Den kan f.eks. kjennes som uro eller pinefull frykt. Fra psykiatrien vet vi at atskillelse og frykt for atskillelse, er en sentral årsak til angst. Å bli forlatt eller utestengt fra et fellesskap, kan skape angst og den som har opplevd å miste noen ved død, flytting, skilsmisse eller annet, vet av erfaring hva dette handler om.
Til tross for at Jesus flere ganger fortalte disiplene hva som måtte skje, og selv om det bare var for en kort tid, ble disiplene grepet av både sorg og angst. Bibelen forteller at Jesu død var nødvendig for disiplenes og vår frelse, og det er lett å forstå disiplenes reaksjon, men inn i dette følelsesmessige kaos sier altså Jesus: «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!»
Bibelteksten er full av uttrykk og bilder. Den forteller om de mange rom i Farshuset –for det er god plass i himmelen! Så god plass at det er rom for alle, selv om noen dessverre velger å være utenfor. Teksten forteller også at veien dit er Jesus selv: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.»
Det er en ressurs i livet å ha en trygg Gudstro! Og selv om vi kan slite med angst som stjeler krefter og livsglede, kan troen være som en trygg og stabil bærebjelke i livet. Kristne slipper ikke nødvendigvis unna angst, men vi slipper å kjempe med angsten alene for Jesus har lovet å være med oss alle dager. I troen kan en kjenne seg trygg midt i angsten!
Unni Sveistrup