Søndagstanker
Søndag 10. februar
6. søndag i åpenbaringstiden
Mark. 13,21-27
Jeg er vokst oppi kristen tradisjon hvor talen om Jesu gjenkomst var svært fremtredende. For meg ble det en noe traumatisk opplevelse. Forkynnelsen skapte frykt og usikkerhet.
For det første likte jeg ikke å tenke på at jeg ikke skulle få leve videre. Jeg syntes livet var spennende og jeg hadde jo som ungdom så mye jeg skulle ha opplevd og sett.
Den andre tanken var at jeg var usikker på om jeg var en kristen, et Guds barn, slik at jeg kunne regne med å få være med Jesus da han kom for å hente sine.
Nå er jeg over 70 og jeg har opplevd det meste av det jeg drømte om som ungdom.
Frykten for Jesu gjenkomst er også borte. Jeg har fått se litt mer av hva Jesus prøver å fortelle sine disipler når han snakker om dette temaet.
For Jesus handlet det om å skape trygghet. De første kristne skulle oppleve mye forfølgelse og mange av dem døde fordi de bekjente seg til Jesus. Hans tale om dette temaet ble derfor til et håp. Om forfølgelsene var aldri så harde, var det et håp om at Jesus snart skulle komme og fri dem ut av det som var vanskelig.
Også i dag lever mennesker som blir utsatt for det samme som de første kristne og de har det samme håp å trøste seg til.
For meg er søndagens tekst om at Jesus en dag vil komme igjen, en påminnelse om at jeg ikke må bli likegyldig i min tro slik at jeg går bort fra Ham som har gitt meg et løfte om et evig liv.
Steinar Tosterud