Søndagstanker
Søndag 8. oktober
19. søndag i treenighetstiden
Tekst: Luk. 5.20-26
Å forlikes med min uvenn
Når jeg leser teksten for denne søndagen, blir jeg litt matt. For den rammer meg.
Den handler om å gjøre et forsøk på å forlikes med noen jeg er kommet på kant med. Ja du får prøve å lese teksten fra Matteus det 5. kapitlet, så får du se om det gjør deg litt matt også.
Men jeg har opplevd at det er mulig. Jeg hadde engang en venn. Vi hadde mye fint sammen, men etter hvert ble vennskapet byttet ut med mye krangling og jeg tror jeg kan si, uvennskap. Vi klarte ikke å oppholde oss i sammen rom uten at det ble trøbbel.
Jeg bar på bitterhet og jeg klarte ikke å be for han engang. Det bød meg imot.
Så kom det til at vi var satt opp til å samarbeide på en stand og hatfrontene var sterke.
Det eneste vi klarte var å bestemme oss for å ta en kopp kaffe sammen i ei av pausene. Vi gjorde det. Merkelig hva kaffe kan gjøre. Der fikk vi snakke litt om vårt forhold, men mest av alt ble vi enige om å legge alt av uenigheter bak oss. Så skulle vi ikke lenger se bakover, men framover. Det som skjedde var at vennskapet ble satt i en ny fase og vi måtte arbeide med å forenes og forlikes.
Vi lyktes med det og han ble en viktig brikke i mitt liv framover.
Prøv med en kopp kaffe. Kaffen er jo brygget på bønner.
Steinar Tosterud