Søndagstanker
Søndag 3. mars
3. søndag i fastetiden
Markus 9, 17-29
Godt å være i Jesu nærvær
Teksten for dagen i dag høres rar ut i moderne ører. Vi har ikke så mye å gjøre med onde ånder. Vi er liksom litt mer pragmatiske, vitenskapen kan ikke bevise at onde ånder finnes. Men drar du til landsbygda i Afrika eller Sør-Amerika, vil du kunne få høre om onde ånder, og du vil kanskje oppleve det selv også.
Da jeg bodde i Ecuador for mange år siden, var det ei bygd der det var sjamaner. Det hadde vært kristen tro i landet i fem hundre år, men mye av det var blandet opp med gammel naturreligion og åndetro. Sjamanene var ikke så nøye med hva slags ånder de påkalte, så dette skapte en veldig tung atmosfære i bygda. Nå er det mulig at jeg er hakket mer følsom enn andre, men jeg opplevde at det var tungt å være der.
Jeg har også følt på det motsatte, at jeg kan komme inn i et hus og kjenne at ‘her er det godt å være’. Det er en god ånd der.
Faren i fortellingen vi hører i dag er ganske fortvilet – han har først henvendt seg til disiplene, de som ikke var med Jesus på fjellet der Jesus ble åpenbart for Peter, Jakob og Johannes. Men disiplene klarer ikke å få den onde ånden ut av sønnen.
Jesus har vært på fjellet, han har fastet og han har bedt – han har direktekontakt med Skaperen. Skaperen som har all makt i himmel og på jord. Jesus kan si til den onde ånda at den skal forsvinne, og den lyder han. Vi kan få hans ånd ved å tro på ham. Han sier ikke hvor mye tro eller hvordan vi skal tro – bare at vi skal tro, så får vi Hans ånd – den gode, hellige ånd.
Kjersti Marken