Søndagstanker
Søndag 24. september
17. søndag i treenighetstiden
Tekst: Joh 11,17-46
Pilegrim på veien til nytt liv
Hvis du vil gå pilegrim, kan du i dag velge mellom minst åtte offisielle pilegrimsleder i Norge. Ledene er tydelig merket, og mange steder finnes rimelige overnattingssteder med hyggelig vertskap. Slitsomt er det gjerne likevel, med dagsetapper på rundt 20 km og tung sekk på ryggen.
I gamle dager var sekkene mindre, og det var lett å gå seg vill. En del av de som gikk, gjorde det fordi de hadde lovet Gud. Kanskje barnet deres var sykt, og de ba fortvilet: «Kjære Gud, hvis barnet mitt overlever, skal jeg gå til Nidaros.» Så overlevde barnet, takk Gud.
Jesus vekket Lasarus til live etter at han hadde ligget fire dager i graven. (Joh 11,17-46) Kanskje gjorde Jesus det for å vise at han var sann Gud, og kanskje som et tegn på hva vi skal få oppleve etter at vi dør. Frans av Assisi sier det slik: «Det er ved å miste vårt liv at vi finner det. Det er ved å dø at vi oppstår til evig liv.»
Dagens pilegrimer går nok oftere for å bringe fram nytt liv enn for å takke for det som ble gitt. Vi er mer opptatt av indre plager og vekst enn våre forfedre. Så vi går for at uroen skal stilne, for å finne ut hva vi vil, og for å våkne igjen.
Pilegrimsvandring virker. Noen dager på veien gjør kroppen sliten og hjernen skjør, vi brytes ned og gjøres klare for nytt liv. For oss moderne mennesker kan denne nedbrytningen være viktig for at Gud skal få slippe til.
Vi merker det kanskje mot slutten av dag 1, ved at et vanlig tre plutselig er så flott. På dag 2 ser vi kanskje naboen i nytt lys, han mente det nok godt. På dag 3 hører vi oss selv synge litt, en uvant mild lyd. Gode ting vil skje, det er nytt liv.
Tyra Ekhaugen