SØNDAGSTANKER
Søndag 24.mars
Palmesøndag
Tekst: Matt 26,6-13
Takknemlighet
Jesus og hans venner var på besøk hos Simon. Da kom en kvinne og helte en krukke med svært kostbar salve over hodet til Jesus. Det var hennes måte å gi uttrykk for takknemlighet over at han hadde sett henne og gitt henne verdighet. Jesu venner ble sinte fordi hun sløste med en dyr salve som heller kunne ha blitt solgt for å hjelpe fattige mennesker.
Takknemlighet er ikke nødvendigvis noe som lønner seg. For andre kan et uttrykk for takknemlighet oppleves som unødvendig og dårlig forvaltning av verdier. Jesus så det annerledes. Det kvinnen gjorde var å gi ham en bekreftelse på det som var hans oppgave. Han skulle dø for å gi alle mennesker liv. Og det kvinnen gjorde hadde gitt ham nytt mot til å holde fast på det han var kommet for å gjøre.
Det er mye som vi kan oppleve som en plikt. Vi skal gå på skole, jobbe, ta vare på barn og nærstående. Vi har forpliktet oss til å være ansvarlige. I perioder kan det spre seg en gråtone over livet fordi det vi opplever oss forpliktet på blir i tyngste laget. Takknemlighet kan fylle oss med noe helt annet. Midt i det vi både vil og må gjøre, kan vi kjenne på noe som er betydningsfullt og noen som gjør at vi kjenner oss rike og takknemlige. Vi kjenner på det som er meningsfullt i livet og på de som gjør at vi kjenner oss verdifulle, Vi kjenner på en verdighet ved å være nettopp meg slik kvinnen i historien gjorde. Takknemlighet gir oss en verdi som ikke kan måles i hva som lønner seg. Takknemlighet er noe vi kan oppdage mitt i det alminnelige og hverdagslige – fordi vi kjenner oss sett, godkjent og verdifulle slik vi er.
Det er påsketid. Vi deler igjen historien om Jesus som kjempet i Getsemane, som ble korsfestet på Golgata, men som også sto opp igjen. Han seiret over dødens krefter slik at vi kan ta imot evig liv og et samliv med den levende Gud. Jeg kjenner på takknemlighet. Takk!
Tormod Kleiven