Søndagstanker
Søndag 19.oktober
19. søndag i treenighetstiden
Tekst: Luk 9,57–62
TEMA: Å bli advart mot å følge Jesus – av Jesus
Jeg syns Jesus av og til oppfører seg ganske rart. Da han gikk rundt på jorda, inviterte han mennesker til å følge ham, og han ga dem verdens beste grunn til å gjøre det. Han sa: «Jeg er veien, sannheten og livet». Om det er sant, er det all grunn til å følge ham. Men når folk flokket seg rundt ham, og en sa «jeg vil følge deg hvor du går», så advarer Jesus mannen og sier at han selv ikke en gang har noe «å hvile hodet på». Det koster å følge meg, sier Jesus. Det er ikke noen dans på roser – i hvert fall ikke uten torner.
Å følge Jesus er ingen invitasjon til lykkeland – men til evig liv. Og hva er nå det? Det evig liv, sier Jesus er «at de kjenner, deg den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus». Vi tror at det å bestemme selv vår egen vei og selv bedømme hva som er et sant og godt, er det gode liv. Jesus sier at han er veien, sannheten og livet. Dette er oppskriften på kollisjon – og det visste Jesus. Derfor advarer han - og samtidig inviterer han oss til å følge ham.
Det koster å følge Jesus – men ikke på den måten vi tror. Vi skal ikke miste oss selv og bli en annen. Vi må ikke få til et liv hvor vi har funnet oppskriften på det gode livet vi kan presentere for andre og Gud. Det prosjektet inviterer Jesus oss til å gi opp. Å følge ham er å være i hans følge med alt som på godt og vondt er meg. Jeg har prøvd det noen år. Og det er sant at det ikke er lettvint, enkelt og heller ikke hysterisk festlig. Men det er å være hos en som går sammen med meg, gir meg rom til å famle og feile, men som like fullt godkjenner at jeg kan være meg. Og han gir meg en ny start hvor hans tilgivelse renser og skaper framtid. Jeg kjenner først og fremst på takknemlighet: Jeg er hos ham som er selve livet i livet mitt.
Tormod Kleiven