Søndagstanker
Søndag 18. februar
1.s i fastetiden
Matt. 16, 21 -23
Gå utenom, sa Bøygen.
Jesus og disiplene snakka om mye rart. Det er ikke sikkert de snakka så mye om været som vi gjør – været i Midt-Østen er litt mer stabilt. Men de snakka jo helt sikkert om Gud og sånn, og de diskuterte så flisene føk.
I disippelflokken var det jo stor spredning. Der var det folk med ‘master i økonomi’. Der var fiskere uten noen grad i det hele tatt, som kanskje var hakket mer street-smart – eller sjø-smart, om du vil.
Noen var veldig opptatt av at Jesus skulle bli konge og kaste ut romerne. Andre hadde kanskje en mer spirituell tilnærming. At de klarte å holde sammen var ganske utrolig. De var jo til og med på kollisjonskurs med sjefen også.
Det er ganske harde ord Peter får høre: «Vik bak meg Satan!» Jeg syns jeg ser ham: «Ojojojoj! Jesus, da!», med hendene viftende foran seg. Peter ville jo bare det beste for Jesus. Når Jesus snakker om at han skal lide mye, bli slått i hjel, faktisk, så sier Peter det enhver god venn ville sagt: «Å nei, jeg håper da at dette ikke skjer med deg, Jesus!»
Men det måtte skje. Jesus måtte dø, for at han skulle kunne stå opp igjen og på den måten faktisk besegle ordene sine. Han døde for å betale prisen for at vi ikke er gode mot hverandre. Jesus hadde det store bildet i hodet. Han var jo med da jorda ble skapt - og så tiden utenfra. Vi møter også noen ganger situasjoner vi helst skulle unngått, men ved å krumme nakken og ikke gå utenom, som Bøygen sa, så kan vi senere se at livet kan være godt på den andre siden også.
God helg.
Kjersti Marken