Søndagsstanker
Søndag 14. januar
2 søndag i åpenbaringstiden
Markus 1.3-11
Rydd vei for Herrens komme
I Salmeboka er det en vakker salme av Svein Ellingsen som ofte brukes i adventstiden. Rydd vei for Herrens komme, for frelsen fra vår Gud. Vår ventetid er omme, han sender oss sitt bud. Det gamle skal forsvinne, Guds rikes tid er inne! Velsignet være han som kom i Herrens navn. I jula har jeg lyttet til Jens Andreas Kleivens versjon av denne salmen flere ganger.
I søndagens tekst møter vi denne veiryddingen igjen. Og det er ikke snakk om snørydding selv om det har vært mye av det de siste ukene. Men vi møter Johannes som så på seg selv som en veirydder for Jesus. Johannes viser til noe som stod i skriftene som Jesaja hadde skrevet mange hundre år før. Og jeg lurer meg på om de som hørte Johannes også husket hva som står videre etter rydd vei i Jes 57.15. For der står det: «I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos den som er knust.»
Han som kom, kom for å møte oss der vi er i livet. Uansett hvordan vi har det. Og han kom ikke minst til de av oss som føler seg minst! Noen ganger så tenker jeg at jeg innimellom kan stå i veien slik at folk ikke ser Jesus. Husker godt et skolejubileum for endel år tilbake – hvor det ble diskutert forholdet til kirka. Jeg er glad i kirka, men den er ikke noe mer min, enn noen av de jeg gikk på skole med. For Jesus bryr seg om ALLE! Må jeg med midt liv få være en veirydder og ikke bom.
Ha en gode helg
Ann Kristin Tosterud Eriksen