Søndagstanker
Søndag 14.september
14 søndag i treenighetstiden
Matt 19.27-30
Sportsidioten som fikk lære seg en lekse
Jeg er kanskje litt over middels interessert i sport. Jeg kan heie ( litt for høyt sier de yngste i familien) både på fotballkamp, foran skjermen i mesterskap og på skøyteløp.
Jeg og ei venninne hjemmenfra var stadig å heiet på Aurskog stadion i ungdommen og jeg koser meg fortsatt med en skikkelig fotballkamp både i eliteserien og når mine to små er på banen. Min egen karriere begrenser seg til et år i grønt for Aurskog IL - litt flaks at det var året det ble bronse i Norway Cup. Denne søndagen skal jeg på kamp igjen - jeg skal kjøre langt av gårde for å følge minste-jenta. Om det blir seier eller tap veit vi ikke på forhånd - og vi må ikke slutte på håpe, pleier minstejenta stadig å minne meg på. Men seier er ikke alt. Det så jeg i sommer da tap på tap etter jevne kamper gjorde at jentene fra Rival ble slått ut onsdag morgen. Skuffelsen var stor og det kom noen tårer fra flere hardtkjempende jenter. Da skjer noe jeg aldri kommer til å glemme. Motstanderene - et lag fra Ukranina begynner å trøste våre spillere, de gir gode varme klemmer og bruker sine få engelske gloser til å si at våre spilte godt. Det stod ikke få blaute øyer rundt bane 29 på Norway Cup den onsdagsmorgen. Og ja det var stort å vinne bronse. Men tror jammen denne opplevelsen vil få en vel så stor plass i hjertet mitt.
De lærte meg virkelig en lekse - uansett hvor vanskelig du måtte ha det - kan du alltid vise omsorg.
Ha en velsignet søndag
Ann Kristin Tosterud Eriksen