Søndagsstanker
Søndag 14.juni
3 s. i treenighetstiden
Luk 14.15-24
Den store festen
I disse dager er det mange store fester – avslutninger etter år med skole. Og spente elever og studenter gjør seg klar for neste kapittel.
For få dager siden fikk jeg selv følge med på avslutningen til min minste jente som avslutter 7 år på barneskolen. En barneskole som de gikk inn i for 7 år siden, men som ganske fort ble annerledes enn de forventet. Allerede i første klasse så måtte de se lærerne sine på skjerm hjemmenfra. Det var en sterk opplevelse å få se disse flotte ungdommene pyntet til fest. Jeg var så heldig å få være med å gi de noen ord på veien, og da ble det viktig for meg å få frem at de hadde en hel landsby bak seg – det er ikke bare våre egne vi er glad i. Men de har en hel gjeng som også heier på de fremover. Jeg hadde også med endel capser og snakket med de om alle forventningene som er både fra foreldre og fra dem selv. Og blant alle disse capsene var det en blank – en uten forventninger. En de kunne få være med å sette navn på selv. Så veit ingen av oss hva neste kapitel bringer med seg av gleder og av sorger. Men det er viktig å ha en heiagjeng i ryggen.
I teksten i kjerka på søndag er det også snakk om den fest. Men denne så ikke ut til å bli stappfull. Ikke før han som inviterte ber tjenerne gå ut å be inn alle fra gater og streder. For det var mange som hadde en unnskyldning for å ikke komme. Men dermed ble de bedt inn alle de som ikke vanligvis ble bedt inn til fest.
Vi veit ingen hvordan neste kapitel blir og vi veit ikke hvordan det blir etter dette livet. Men en av tekstene som blir lest på søndag sier – han skal oppsluke døden for evig og Herren skal trøke tårene av alle ansiktene. Det er et håp å ha med seg både nå og i fremtiden.
Ha en gode helg og glem ikke å heie på de du møter på din vei.
Ann Kristn Tosterud Eriksen