Søndagstanker
Søndag 5. november 2023
Allehelgensdag
Tekst: Matt 5,1-12
Allehelgensdag!
November er årets mørkeste måned. Høstmørket slår imot oss, trærne har mistet sine blader, blomstene er visnet og jorda ligger mørk og livløs. Snart legger snøen seg over som et beskyttende teppe, men under vet vi at det finnes liv som skal folde seg ut en vakker vårdag.
Samtidig med at naturen på denne tiden av året minner om død, feirer vi i kirken Allehelgensdag. Rundt omkring inviteres det denne helga til gudstjenester hvor de døde blir minnet. Mange har også tradisjon for å oppsøke sine kjæres grav for å tenne lys eller legge ned en krans.
Allehelgensdag rommer gjerne et helt spekter av følelser, knyttet til både sorg og glede. Sorg fordi vi for kort eller lang tid siden fulgte noen som stod oss nær til graven. Sammen med sorgen følger ofte savnet og ensomheten. Gode minner gjør vondt, likevel kjenner mange også på glede og takknemlighet når vi minnes en vi har mistet.
I kirkeåret er Allehelgensdag den eneste dagen i løpet av høsten som bærer den hvite festfargen. For noen virker det kanskje rart, men kirkens budskap er jo at døden er ikke det siste. En grav er også et håpets sted. Håp om nytt liv etter død og grav …lik en ny vår etter en mørk høst. Jesu ord om Himmelriket er ord til håp og trøst. «Salige er … de fattige i ånden og de som sørger, de ydmyke og de som skaper fred… for Himmelriket er deres.»
Unni Sveistrup