På en liten flate opp for Numedalslågen, ikke langt fra prestegarden og den gamle eksersisplassen, ligger Rollag kirke: Liten, vindskjev og vakker, slik den har ligget i nærmere 550 år. Av de over 1000 stavkirkene i tre som Norge hadde i middelalderen, er det bare 28 som står igjen. Rollag er en av dem.
Som flere har påpekt, er det ikke mye middelalder igjen, hverken på utsiden eller innsiden i Rollag kirke. Derimot kan man trygt si at Rollag er et av de flotteste eksemplene vi har på en norsk bygdekirke. Her har hver eneste generasjon av "røllinger" satt sine spor. De har utvidet og bygd om, revet vegger og malt vegger, trukket ifra og lagt til, alt etter som hvilke behov de hadde. Rollag kirke er ikke en faststørknet museumsgjenstand, men et levende tradisjonsbygg. Her kommer over et halvt årtusen med bygdehistorie til håndfast uttrykk.
Derfor er det ekstra riktig at Rollag kirke fremdeles er eid av menigheten, og fremdeles gjør tjeneste som sognekirke. Annenhver søndag fra mars til november kommer menigheten i Rollag sammen her og feirer messe. Og man skal ikke ha bodd lenge i Rollag før man merker hvor stolte og glade bygdefolket er i kirken sin.
Hvorfor kirken ligger der den gjør, vet man vel ikke sikkert. På kirkegåren står det i dag et eldgammelt, grovhogd steinkors, og noen har ment at det kan ha vært et kristent samlingssted her, også før det ble bygget noen kirke. Dendrokronologiske undersøkelser viser at dagens kirke er fra midten av 1400-tallet, men det har selvsagt vært kirke i Rollag lenge før den tid. Stavkirkene i Uvdal og Nore er fra henholdsvis 1168 og 1167.
Middelalderkirken var en liten stavbygning, antagelig med apsisformet kor og svalgang rundt. Nord- og sydveggene i kirkeskipet inkludert sviller og "staver" i hvert hjøre er det som er igjen av denne kirken idag. Vi kan se at den har vært 8 meter lang, og like bred som idag, ca. 5 meter. Når biskop Jens Nilssøn besøker Rollag i 1595 beskriver han den som "...en trekircke medt omgang [svalgang] runde omkring, megit liden." På den tiden var det selvsagt ikke vinduer, og heller ikke benker.
På 1600-tallet vokser folketallet, og kirken blir for liten. De to kommende århundrene kommer med store endringer. I 1651 kommer Knud Jørgensen Winter fra Jylland som sogneprest, en svært virkekraftig mann. Først fikk han malt kirken innvendig, og satt inn benker og vinduer. Så fikk bygd et nytt, laftet kor som også ble malt slik vi ser det idag: I okergult, rødt og blått, med arkader, bladverk og kaskader av eksotisk frukt. Det er ikke bare til pynt, men bærer også i seg en dyp teologisk mening: De symboliserer nyskapelsen, paradisets frukter.
Man blir slått av hvor frodig og blomstrende denne barokke 1600-tallsutsmykkingen er. Klisjeen sier at reformasjonen kom og hivde ut alt som var av vakker kirkekunst. Et eneste blikk inne i Rollag stavkirke er nok til å fortelle at dette må være noe stort tull. Det er først med pietismen utover på 1700- og 1800-tallet at det kommer nye idealer. I denne perioden ble kirken malt i den blå fargen vi ser idag. Norsk institutt for kulturforsking (NIKU) var for få år siden og fotograferte i kirken med infrarødt utstyr. Da så de at hele rommet har vært dekorert på samme, frodige vis som koret. Mange kunstskatter er idag skjult for det blotte øye.
Også altertavlen var det Winter og konen Ingeborg som fikk laget - et påkostet praktstykke i barokk. Det er interessant å se at de ikke har vært redde for å ta i bruk "katolske" overleveringer (i god luthersk tradisjon). I midtfeltet i altertavlen sitter nemlig et senmiddelaldersk mariabilde, sannsynligvis tysk, fra slutten av 1400-tallet. Man kan se at Maria har hatt gloria, men at den er blitt overmalt. Likevel er kontinuiteten tydelig. På toppen av det hele står engelen Gabriel og blåser i basun.
Utover på 1700- og 1800-tallet ble kirken utvidet i bokstavelig talt alle retninger. Skipet ble gjort lengre, kirken fikk sideskip, våpenhus og sakristi, taket ble hevet og det kom tårn og spir.
Idag er kirken fortsatt i levende bruk. I tett dialog med riksantikvar og godkjente håndverkere fikk kirken ny trapp med rampe for rullestol i 2017. Slik må det være, om kirken skal bli noe mer enn et museum.
ROLLAG KIRKE ER ÅPEN FOR BESØKENDE I PERIODEN 15.06-15.08, ALLE DAGER I UKEN FRA KL. 11.00-17.00.