Svar:
Vi lengter i alle fall etter den samme Gud. I skapelsesberetningen står det om at Gud setter sitt avtrykk i oss mennesker – et merke i oss som bare han kan fylle. I Salmenes bok skrives det om at vi alle tørster og lengter etter Gud. Og i Det nye testamente skriver Paulus om at hele skaperverket lengter etter den dagen Jesus skal komme igjen, da vi skal få møte Gud fullt og helt. Vi mennesker vil alltid lete etter han som har skapt oss og satt sitt avtrykk i oss. Og når muslimene ber til sin Allah – som er det arabiske ordet for Gud, og vi ber til vår Jahve – som er det hebraiske navnet hans – så er det uttrykk for den samme naturlige søken etter han som har gitt oss livet. Vi søker altså etter den samme Gud. I tillegg har vi noe av historien felles. For noen av de eldste historiene i Det gamle testamente har også sin plass i muslimenes historie. Og Jesus har faktisk også plass hos muslimene, som en profet. Dette gjør at vi har mye å snakke med muslimene om. Likevel er det ikke riktig å si at vi tror på samme på Gud. For oss kristne er troen på Jesus som Guds sønn, og verdens frelser helt sentral. Vi tror at Jesus er Gud, og at han samtidig ble menneske – det vi kaller for inkarnasjon. Men for muslimene er Jesus ikke mer enn én av mange profeter. Mens kristne tror at det er Jesus som viser oss hvem Gud er, har han ikke på langt nær den rollen for en muslim. Dermed blir bildene våre av hvem Gud er, så forskjellige at det antagelig ikke er riktig å si at vi tror på, og tilber, den samme Gud.