En bønn kan være ferdig formulert i en gudstjenesteliturgi eller bønnebok,- og en bønn kan være ordløs, et sukk, eller et spontant uttrykk for det som ligger oss på hjertet her og nå.
Vi kan be sammen med mange eller helt alene, vi kan be for andre, og andre kan be for oss. Bønnen er troens språk. Når vi ber, er vi i en særlig konsentrasjon og åndelig hengivelse til Gud. Det er ingen grenser for form og innhold i bønnen. Enhver kan velge fritt det uttrykk som passer.
«Bønn er samtale med Gud» blir det sagt. Bønn er også en fromhetsøvelse eller en mental innstilling for å sette ord på den største glede, eller som en åndelig terapi i kriser.
Bibelen har mange eksempler på bønn. Den største samlingen er i Salmenes bok i Det gamle testamente. Der bringes usensurerte klage- og jubelrop fram for Gud, i tro og tillit: Men du hørte min bønn da jeg ropte til deg. (Salme 31,23b). Simeon i templet ba sin takkebønn med lovsangsord: for mine øyne har sett din frelse! (Luk 2, 29). Jesus ba i Getsemane hage, en bønn i dyp fortvilelse og overgivelse (Matt 26, 36-42).
Fadervår
En gang spurte disiplene Jesus om hvordan de skulle be. Da svarte Jesus med å lære dem den bønnen vi kaller «Fadervår»:
Bokmål:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen
Nynorsk:
Vår Far i himmelen!
Lat namnet ditt helgast.
Lat riket ditt koma.
Lat viljen din råda på jorda slik som i himmelen.
Gjev oss i dag vårt daglege brød,
og tilgjev oss vår skuld, slik vi òg tilgjev våre skuldnarar.
Og lat oss ikkje koma i freisting,
men frels oss frå det vonde.
For riket er ditt og makta og æra i all æve.
Amen.
Den norske kirkes salmebok fra 2013 inneholder 990 salmenumre. Blant disse er det mange bønnesalmer. Som et tillegg har salmeboken også en bønnebok, med bønner fra kirkens lange bønnetradisjon og fra nyere dato.
Vær den stille luft jeg ånder i
og hånden jeg kan hvile i
når alt – alt er tyngde
Wera Sæther (1945-), Salmeboken side 1157