Adventstid er brytningstid.
«Jeg vet ikke hvordan jeg skal uttrykke meg. Inni meg har jeg en uklar følelse av uro. Tiden vi lever i er forvirrende. Det er så mye som skjer. På en gang. Og jeg føler meg alene», sa den unge kvinnen i samtale på kontoret
Og, når hun snakker kommer jeg også i kontakt med min egen usikkerhet. For uroen kan jeg kjenne igjen. Jeg er også urolig for den tiden vi lever i. Det skjer mange ting som er store og omfattende. Hvilken tid er det vi egentlig lever i? Det er så mange spørsmål! For mange er livsfølelsen forvirring og uro. Hva er det som er i ferd med å skje?
Det er adventstid. En tid der blikket vårt er festet på noe dypere og større. Noe som vi kan hvile i når tidens tegn er urovekkende. Det er dette som nå er i ferd med å bryte fram. Det er altså brytningstid. Noe som er iferd med å bryte fram. Det som oppleves tilslørt blir avslørt. Og dette «noe» kan vi fornemme. Noe som vi enda ikke helt vet hva er. Men vi kan ane det. For adventstid er en tid der det tilslørte og usynlige blir avdekket. Sløret faller. I adventstiden bryter dette gjennom. Det blir åpenbart. Det blir gjort synlig.
Og dette «noe» som blir synlig viser seg på en underfull måte. På et enkelt esel sitter lederen eller kongen. Ikke pompøst og voldsomt. Men, ydmykt, enkelt og fattigslig. Som en tjener. Og denne kongen er det som viser vei til en annen tid. Som er bærer av fred, tillit og håp. «La ikke hjertet bli grepet av angst, ha tillit til Gud», er budskapet. For det er Guds rike som bryter frem.
Advent er brytningstid. «Lukk opp dører, så mesteren kan gå inn». Slik at kongen kan bryte vei for en annen tid, og en ny sammenheng som er dypere og større, og samtidig fredfullt og enkelt. Guds rike.
Jan Helge Gram Eggestøl