Dåpen er verdens største kjærlighetserklæring: Vi går eller blir båret fram, og Guds frelsende kjærlighet plasker i hodet på oss, uten at vi har gjort noe annet enn å komme til dåp. I samfunnet ellers handler det ofte om å prestere og fortjene oss til anerkjennelse og verdi. I Guds rike er utgangspunktet at vi ER grenseløst elsket, uansett hva vi gjør, av den kjærligheten som er større enn verden. Med det utgangspunktet blir vi radikalt utfordret på å elske Gud og mennesker og alt som lever. Vi er aldri alene.
Dåpen er redning. Et blikk ut i verden og inn i oss selv forteller at vi trenger redning fra den lille og store ondskapen i oss og rundt oss. Verden og mennesket er både fantastisk og forferdelig. I dåpen dør og oppstår vi med Kristus. Gud ble menneske, ga sitt liv for alle, og seiret over døden - da vant Guds kjærlighet over alt som truer livet. Selv om det ikke alltid virker sånn, her og nå. Vi er aldri alene.
Dåpen er tradisjon og tilhørighet. Vår egen fortelling settes inn i en større fortelling om verden. Vi feirer livets under og fellesskapet i den verdensvide kirke. Vi er aldri alene. En gang jeg skulle døpe lille Stella, sto storebror Jakob, seks år, på den andre siden av døpefonten og fulgte nøye med.
Hva har kristne og Harry Potter til felles?
Da vi kom til stedet der jeg tegner et kors over dåpsbarnet for å vise hvem hun hører sammen med, sa Jakob upassende høyt: Hva er det du gjør med henda??! Etterpå snakket vi sammen om korset OG om lynarret - vi er nemlig hardcore Harry Potter-fans begge to. Trollmannen Harry Potter fikk et arr i pannen i form av et lyn da han var ett år gammel. Den onde fyrst Voldemort prøvde å drepe ham ved å sende ut en mordforbannelse, men moren til Harry kastet seg i mellom. Lilly døde, men reddet livet til sønnen sin. Han fikk bare et arr, som for alltid minnet ham på både ondskapens og dødens virkelighet, OG på den kjærligheten som ga seg selv for ham og ga ham et særlig vern mot det onde.
Jakob, Stella og jeg er ikke merket med lynarret, men med noe enda større: Med korsets tegn. Gjennom det kan også vi bli minnet på ondskapens og dødens realitet i vår verden, OG samtidig på den kjærligheten som ga seg selv for oss alle, og er sterkere enn døden.
- Sunniva Gylver, Fagerborg menighet