Kompani brukes som betegnelse for den høyeste form for felleskap. Dette kommer fra (latin) companis, som betyr «de som deler og spiser brødet sammen» (hentet fra nattverdsfellesskapet).
I en tid med økt individualisering og fravær av bordfelleskap kan «kompani» inspirere til bordfelleskap, ha flere måltid sammen i hjemmet med familie og venner og invitere flere inn i fellesskapet.
I Kirken er nattverdsmåltid, companis, et felleskap. Når vi går inn i faste og påsketid ønsker vi at det fører til økt bruk og deltagelse i dette «kompaniet». Deltagelse i nattverden er også en del av Kirkens bekjennelse: «For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer» (1 Korinterne 11. 26). Slutten av dette bibelordet peker på det himmelske fellesskapet.
I innledningen av nattverdsliturgien leses følgende: «I sannhet verdig og rett er det at vi alltid og alle steder takker deg, Hellige Herre, allmektige Far, evige Gud, ved Jesus Kristus, vår Herre, han som du sendte til frelse for verden, for at vi ved hans død skulle få syndenes forlatelse og ved hans oppstandelse vinne det evige liv. Ved ham lovsynger englene din herlighet og din menighet i himmelen og på jorden priser ditt navn med samstemmig jubel. Med dem vil også vi forene våre røster og tilbedende synge: Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot all jorden er full av hans herlighet».
Delta i kompanifelleskapet, både det jordiske og det himmelske.
Jan Røshol, kantor