Bilde: Bountiful harvest, lastet ned fra Bothwell Parish Church.
Bibeltekst: Filipperbrevet 1,9–11:
Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud.
Hva er de viktigste tingene i livet ditt? Og hva fyller du tiden din med? Det er absolutt ingen selvfølge at det er samme svar på disse to spørsmålene, men for min egen del kunne jeg godt tenke meg at svarene var litt likere enn de faktisk er. Jeg bruker en del tid på ting som ikke er spesielt viktig for meg, hva gjør det med hvilke spor jeg etterlater meg?
Paulus skriver brev til menigheten i Filippi mens han sitter fengslet for å ha stått opp for Guds ord. Det er fra dette brevet teksten ovenfor er hentet fra. Paulus har helt klart ofret en hel del av sitt eget velbehag for å spre evangeliet, og sitter altså nå i fengsel. Legg likevel merke til at han ber om at menighetens kjærlighet må bli mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at de forstår hva som er viktig. Han ber ikke om at de må hjelpe han å bli fri eller at de skal gjøre opprør.
Kan dette ha noen betydning for oss i 2020? Og hva vil det si at vår kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft? Det er ikke snakk om den kjærligheten som innebærer forelskelse og kjæresterier. Kjærligheten det snakkes om er Guds kjærlighet til menneskene, og den kristne nestekjærligheten, agape.
Vi er vel alle for nestekjærlighet, er vi ikke? I møte med mennesker vi liker er nestekjærlighet ganske enkelt. I møte med dem som har store utfordringer i livet krever det kanskje litt mer av deg, du må kanskje litt ut av egen komfortsone. I møte med rasisme, ondskap og løgn er det vanskelig å være raus, invitere til dialog og bidra med ubetinget godhet. Det knyter seg i magen, det er jo ikke «rettferdig»! Nestekjærlighet ble plutselig en veldig vanskelig greie. Her tror jeg Paulus sine ord om innsikt og dømmekraft gir oss noe å tygge på.
Jesus gjorde ofte det utypiske og inviterte med seg dem som sto utenfor fellesskapet, dem som ikke gjorde det som var moralsk rett, eller dem som ikke bidro på lik linje som andre. Som Jesu etterfølgere er vi invitert med på et livslangt prosjekt om å søke etter innsikt og dømmekraft. Innsikt til å se hva vi, med Guds kjærlighet, kan bety for andre. Dømmekraft til å skille mellom det gode og det onde, mellom det som gir godhets frukt og det som sverter mennesker, skaperverket og Gud.
Også var det dette med å gjøre tanke om til handling. Det er ikke alltid så enkelt. Det er fristende å si at jeg støtter en sak fullt ut og synes det er viktig arbeid, men at jeg dessverre ikke har tid til å engasjere meg. Dårlig tid. Dårlig unnskyldning, for jeg har jo akkurat like mye tid til andre.
Paulus fortsetter med at vi skal stå rene og uten feil på Kristi dag. Dette betyr ikke at man må være uten flekker på samvittigheten for å komme inn i Guds rike. Dette handler ikke om prestasjon. Det handler om at vi skal strekke oss etter det gode, etter å si det gode, være det gode. Leve med kjærligheten som fyrlykt. Og ikke minst at vi gjennom troen på Jesus Kristus, har fått del i nåden, i denne supre «flekkfjerneren» som gjør at vi kan stå med rak rygg, selv om vi har begått feil. Vi er heldige og har fått et slags frikort, men Jesus har betalt prisen for det. Gud gav sin sønn i kjærlighet for oss. Kanskje det da ikke er for mye å forlange av oss som kaller oss kristne at vi strekker oss litt lengre, at vi utfordrer oss selv stadig litt mer på å dele denne kjærligheten? La oss alle få kjærlighet fylt av innsikt og dømmekraft, og være kristne på en slik måte at det stråler av Guds kjærlighet rundt oss.