– Nei, biskoper har ikke krav på særbehandling. Men jeg vil påstå at vi er særlig privilegerte når det gjelder oppmerksomhet og omsorg.
Det sa biskop Jan Otto Myrseth under sin avskjedspreken i Tønsberg domkirke søndag.
Etter at han i mai kunngjorde at han ville gå av med pensjon, ble det senere også oppdaget og kjent at han har fått en kreftdiagnose og er under behandling.
– Vissheten om å tilhøre et fellesskap av troende, håpende og bedende mennesker har holdt meg oppe gjennom de siste månedene. Det har vært rørende og sterkt å få så mange meldinger preget av omtanke og forbønn. En varm takk til dere alle, sa Myrseth.
– Gud er oss nær
I prekenen tok Myrseth utgangspunkt i fortellingen om da Jesus ble forvandlet på fjellet og viste sin herlighet for disiplene, som et bilde på Guds nærvær, lys og kjærlighet. Med utgangspunkt i egne erfaringer med sykdom talte han om livets sårbarhet, håpet om oppstandelsen og fellesskapet med Kristus gjennom nattverden.
Tøsnberg domkor under ledelse av Alvilde Riiser sto for musikken sammen med domkantor Espen Melbø og saksofonist Vibeke Breian. Preses Olav Fykse Tveit kom med en hilsen i kirken.
Preses takket av Myrseth
I gudstjenesten kom også preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, med en avskjedshilsen.
– Din bispetjeneste har vært preget av glede og humor. Du formidler en ekte glede over livet i all sin fylde, gitt av Gud, sa preses, og understreket at det er en åndelig leder kirken nå takker av.
– Ditt lederskap har åpnet kirken for mange, sa Fykse Tveit.
Han trakk også fram hvordan Myrseth har hjulpet mange til å oppdage rikdommen i gudstjenestelivet, bibeltekstene, bønnene, liturgien og salmene.
– Vi er mange som har lent oss til deg, varmet oss ved deg og bygd videre sammen med deg. Du har vært både stødig og i utvikling. Alt dette, og mer til, takker vi Gud og deg for i dag. Vi ber om mange gode dager og år, sa en tydelig berørt Olav Fykse Tveit.
I tillegg bidro både ansatte, folkevalgte og frivillige i gudstjenesten, og Tønsberg domkor sto for det musikalske sammen med domkantor Espen Melbø og Vibeke Breian på saksofon.
Mange ville ta avskjed med Myrseth som biskop. Myrseth har ifølge preses hjulpet mange til å oppdage rikdommen i gudstjenestelivet, bibeltekstene, bønnene, liturgien og salmene.
Takknemlighet fra egne rekker
Etter gudstjenesten var det kirkekaffe på Støperiet med taler, musikalske innslag og basar med mulighet for å vinne eksklusive produkter dokorert med biskopen. Nærmere 200 gjester fra kirke, samfunn og familie deltok. Talerlisten var lang, med hele 15 innlegg.
Eksklusive Jan Otto-produkter ble loddet ut på basaren, alt fra te og krydder til eplesider og nøkkelring.
Bispedømmerådsleder Lill Tone Grahl-Jacobsen var først ut, og satte ord på noe som gikk igjen i flere av talene.
– Vi er takknemlige for latteren din, evnen din til å se den enkelte og måten du har vært hyrde på, sa Grahl-Jacobsen.
Biskop Herborg Finnset i Nidaros talte på vegne av bispekollegiet.
– Du er et forbilde og en læremester for oss andre biskoper, sa hun.
Uten lue eller sokker i crocsene
Kirkeverge i Hønefoss, Kjetil Gjæde, tegnet et bilde av en kirkelig leder som har vært nær, engasjert og sosial. Særlig én hendelse hadde festet seg i minnet: natten da Hønefoss kirke brant. Jan Otto var den gang prost på Ringerike.
– Du sto der i flere minusgrader, uten lue eller sokker i crocsene. Heldigvis kom din kjære Merete deg til unnsetning. Du er en biskop som har vært glad i kirkebygg, god på relasjoner og alltid med godt humør. Da vi jobbet sammen, var det ikke uvanlig at latteren runget i gangene, sa Gjærde som i sin tid ble oppmuntert av Myrseth til å søke jobben som kirkeverge.
Fra pingpong til Kirkemøtet
Sebastian Kaltoft Hansen, som sitter både i Den norske kirkes ungdomsutvalg og i bispedømmerådet i Tusnberg, kom med en personlig takk.
– Første gang jeg møtte deg, møtte du oss barn og unge i Bugården kirke. Du var en biskop som ikke bare snakket, men som også var med på moroa. Takk for at du har fulgt meg og støttet meg, fra pingpongbordet i Bugården kirke til å være benkenabo med meg på Kirkemøtet. Takk for at du har lyttet og gitt oss unge plass og tro på oss selv, sa han.
Andre som kom med hilsener fra kirkelig hold, var Kirkerådets leder Harald Hegstad, prost Lise Kleven, de tillitsvalgte Lena Ros Matthíasdóttir og Margrete Schmidt Johansen, fellesrådsleder Pål P. Syse, Markus van Maren og Louise Linde fra vennskapsbispedømmet Strängnäs stift, samt tidligere kollega, venn og biskop emeritus Halvor Nordhaug.
Også hans bror Ottar Myrset, som er biskop i Den nordisk-katolske kirke, takket.
– Du har alt. Du er uhøytidelig og umåtelig sosial, du kan forkynne og synge. Og du er en overlever. Det har du vært helt fra du var barn, sa broren og kastet på den måten håp og lys over penjonisttilværelsen.
Cecilie Schilling (sang), Bjørn Luksengård (piano), Øivind Eismann (bass) og Ole Alexander Gulbrandsen (trommer) var husband under kirkekaffen.
En god samarbeidspartner
Også representanter fra offentlig sektor benyttet anledningen til å takke Jan Otto Myrseth for innsatsen hans.
Statsforvalter i Vestfold og Telemark, Trond Rønningen, trakk særlig fram Myrseths engasjement i beredskapsarbeidet.
– Du har vært åpen, tilgjengelig og en viktig samarbeidspartner, sa han.
Fylkesordfører i Vesfold Anne Strømøy takket for det hun beskrev som en genuin interesse for menneskene som bor og lever i Vestfold.
– Du har bidratt til fellesskap og håp, med verdier som respekt, menneskeverd og omsorg. Her har du satt spor, sa Strømøy.
Statsforvalter Trond Rønningen, fylkesordfører Anne Strømøy og ordfører Frank Perdersen kom med takk fra det offentlige.
– Ikke legg bort omsorg og klokskap
Tønsbergs ordfører Frank Pedersen takket også Myrseth for engasjementet for lokalsamfunnet.
– Du har hatt interesse for hele lokalsamfunnet, ikke bare kirkens egne aktiviteter. Det setter jeg stor pris på. Vi står sammen om mange gode verdier, sa ordføreren.
Han kom også med en oppfordring til den avtroppende biskopen:
– Du er alltid hjertelig velkommen til å fortsette å engasjere deg. Du kan pensjonere deg som biskop, men ikke som medmenneske. Ikke legg bort omsorgen og klokskapen din, sa Pedersen.
Overveldet og takknemlig
Det var en tydelig rørt og overveldet biskop som til slutt tok ordet i Støperiet.
– Hvor skal jeg begynne? innledet han.
Myrseth beskrev biskoptjenesten som både flott og privilegert, og takket for alle menneskene han har møtt gjennom årene.
– Jeg er fylt av takknemlighet, sa han og viste til den svenske biskopen Martin Lönnebo, som beskrev takknemlighet som «Guds øyedråper».
– Takknemligheten hjelper oss til å se klart. Tusen takk for et nydelig fellesskap. Jeg ser fram til å være en del av dette fellesskapet også videre, om enn i en annen rolle, sa Myrseth.
En overveldet Jan Otto Myrseth etter en haug med god ord fra venner og samarbeidspartnere.