KLIKK HER FOR Å SE GUDSTJENESTEN FRA NIDAROSDOMEN
KLIKK HER FOR Å SE PÅSKEDAGSKONSERTEN
Gudstjenesten kan du også se på nytt på facebook-sidene til Den norske kirke og Nidaros bispedømme.
Biskop Herborg Finnsets preken, Nidarosdomen, 1. påskedag 2020:
Det står skrevet hos evangelisten Lukas, i det 24. kapittel:
I overgangen fra natt til dag, i den lille perioden da alt er grått, kommer de tre kvinnene mellom trærne i hagen. De var der da han døde, nå er de her, for å se til grava. De hadde fulgt Jesus og disiplene og hjulpet dem med alt de eide, helt fra det starta i Galilea.
Jesus hadde forandret livene deres, - og nå: ikke mer. Slutt. Knuste håp, smerte og sorg. Sorga over det som aldri kom til å bli. Ikke bare var Jesus fra Nasaret død, - men han var henrettet som den verste forbryter. Engstelse for framtida: hva med oss nå ? Alle drømmer var knust. Sorga satt i kroppen. Så de morgenlyset som kom? Hørte de fuglesangen?
Det er også noen tider i våre liv der alt er grått. Ved et gravsted kan vi synes at framtida stopper opp, eller vi kan oppleve at vi mister fotfestet, at vi ikke skjønner hvordan vi nå skal komme oss videre. I den vanskelige og uvisse tida vi er i nå, kjenner vi oss vel alle litt sånn. Vi kjenner oss igjen i disse følelsene.
Før soloppgang skjer det. Mens mørket ennå rår skjer det noe i gravhula som vi ikke kan forstå, her stopper våre ord og vår forestillingsevne. Livets nyskapelse begynner der. Når Jesus bryter gravmørket og blir reist opp igjen til livet begynner Guds nyskapelse av sitt skaperverk. Også mennesket Jesus Kristus er med i oppstandelsen: Heretter lever vi i forsoningens tid, i nyskapelsens tid. Gravmorgenenens mørke ble opplyst av håpets lys, av evighetens soloppgang.
At kvinnene fant grava tom, hjalp dem ikke til å tro. Men englene som snakket med dem, som fortalte, og hjalp dem med å sette sammen det som de hadde hørt og opplevd tidligere med det de nå erfarte, skapte forandringa. Som i et eneste langt lynglimt falt alt på plass: profetordene, det de selv hadde hørt, opplevd og sett- og den tomme grava. Etter den første påskemorgenen er oppstandelsen det faste punktet som beveger verden. Oppstandelsen er utgangspunktet for den kristne troa. Det er spent opp en regnbue av håp over oss etter denne morgenen med den tomme grava i hagen.
Det at Jesus stod opp fra de døde denne tidlige morgenen, vendte vennenes sorg til glede. Både de og vi må fremdeles leve og kjempe med døden. Vi kaller den «den siste fiende». Men det er noe som har forandret seg: den har ikke lenger siste ordet. Der vi kjenner oss aleine i mørket, skaper Gud håpet i hjertene våre. Det er èn som vet akkurat hvordan det er å ha det slik som du og jeg har det. Vi går aldri ut av Guds hjerte.
Med oppstandelsen begynner noe nytt: Det som skjedde påskedag berører også våre liv. Etter denne dagen er ikke våre liv de samme lenger. Han var den første som stod opp fra de døde. En dag skal vi få følge etter, og bli reist opp fra døden til et nytt liv, en annen dimensjon, det evige livet.
Evighetens soloppgang går opp også over våre liv, og sender håpets lys helt inn til der vi strever med våre sorger og vårt liv, der vi frykter framtida. Til alle oss som har det sånn skinner håpets lys inn. Vårt liv og vår død blir aldri det samme mer: Verden blir aldri mer den samme mer – for Kjærligheten er sterkere enn døden.