Kan du kjenne følelsen av å gå ut av døra en vårkveld, og lukte at nå er våren her? Lukten av alt som blomstrer og gror, synet av hvitveisen som folder seg ut til skyer av hvitt som lyser i kveldssola og uten et eneste ord forteller om livets kraft, og om sommeren som snart er her? Det er forventningens og håpets tid: en flik av paradiset har dalt ned mellom oss. Noe nytt har begynt! Vi kan kjenne håpet i kroppen.
Adventstida er kontrastenes tid. Førjulshyggen vi tar del i rundt oss, står i sterk kontrast til det vi møter i gudstjenestene disse søndagene. 2.søndag i advent ser langt fram, til de siste tider: vi møter dramatiske tekster som kaster lange skygger, - og likevel lander på å gi oss håp. I profetordene i Jesajas bok sier Gud: «Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord.» Jesus sier: «Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.». (Hele prekenteksten kan du lese i Lukas 21,27-36.)
Mange er urolige og bekymret nå. Dette året har vi fått mange tankevekkere på hvor sårbare vi er, og hvor fort et lite, usynlig virus kan rive oss ut av vår tilvante trygghet, og lage kaos: Millioner av mennesker har mistet trygghet, levebrød eller liv, og fattigdom, sult og ufred, isolasjon og ensomhet øker. Når kan ensomheten oss imellom bli mindre? Når kommer verden seg på beina igjen etter dette året? Våre bekymringer for hvor mange som kan møtes i jula, blir små mot utfordringen mange andre i verden må slåss med nå.
Klimaendringene skjer mens vi ser på, og ingen av oss vet om vi vil klare å dempe denne prosessen nok til at det er ei framtid i mange generasjoner på Guds sårede jord. Det er mange grunner til bekymring.
Hvorfor snakker Jesu om fikentreet som blir grønt? Hvorfor er fikentreet et håpstegn? Fikentreet er sommerens siste ambassadør: det siste som får grønne blader, - men det er knyttet til forventningene om Messias som skal komme. Det visste de som hørte på! Fikentreet er ventetidens tre, forventningens tre. Så når fikentreet grønnes, er den nye tid nær, da banker sommeren og den nye tid på døra.
Gud lar det umulige og uventede skje. Gud skaper en ny himmel og en ny jord, og Gud skal la gleden renne der tårene før fant sin vei, når Guds skapende Ånd gjør alt nytt. I mellomtiden kan vi lete etter håpstegnene: der hvor evangeliet skjer mellom oss. I de åpne hendene som gir, møter og holder i andre. Rett ryggen, løft hodet og se dere omkring: Hvor vokser håpstegnene?
Hver døpefont er en håpets kilde, hvert menneske som gjør godt mot sin neste, som deler budskapet om Gud som kan skape noe nytt – inni oss og rundt oss. Hvor barmhjertigheten og kjærlighet er, der finnes Gud. Gud er livets og gledens Gud!
La oss lete etter håpstegn hos alle som lindrer smerte, tørker tårene, gjør godt, bryr seg om sine medmennesker, bekjemper urett. Spirekraften som bor i alle håpsfrø vi kan være med og så, sørger for at himmelrikets blomster kan gro, når vi deler av det beste vi har.
Tenn lys!
To lys skal skinne
for kjærlighet og tro,
for den som viser omsorg
og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet
og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter
og dem som trøster dem.
( Eyvind Skeie )