Det nye testamentet, og særleg dei fire evangelia er fulle av under og teikn. Jesus reddar ein bryllaupsfest ved å gjere seks kar fulle med vatn om til vin. Han stiller stormen framfor augene på livredde læresveinar. Han velsignar fem brød og to fiskar så det vert mat til tusenvis. Vekker opp døde og han helbreder sjuke.
I denne søndagens tekst møter Jesus ein mann som «var døv og hadde vondt for å tala». Jesus tar mannen med seg bort frå folket, stikk fingrane i øyrene, fukter tunga hans med spytt og seier «Lat deg opp». Slik får mannen både hørsel og tale og folket undrar seg og gler seg over Jesu mektige gjerningar.
Korleis skal vi forstå alle desse undera? Og ikkje minst, kva skal vi gjere når vi sjølve ikkje får det underet vi ber. Når vi dag etter dag og år etter år ber for oss sjølve eller menneske vi er glade i og opplever at ingen ting skjer, kva då?
Teologen Hans Kvalbein skriv slik om dei mange underfortellingane i evangelia: «Mange kan oppleve underne som intelektuelle problemer som gjør troen vanskelig. Hva skjedde, hvordan skjedde det, hvorfor skjedde det, og hvorfor er det så mange som ikke opplever det underet de ba om, men måtte akseptere sykdommen, nederlaget, døden…? Underfortellingene gir ikke svar på alle slike spørsmål. Men de kan peke tilbake på ham som kom med fullmakt fra Gud og med makt og vilje til å hjelpe. De kan peke fremover mot en tid da gåtene skal besvares, nøden lindres og døden beseires. Og de kan gi mot til å leve i håp og tro i Jesu navn som nå gir seier over det onde.»
I Matteus 11,5 gir Jesus sjølv ein nøkkel til å forstå dei mange underfortellingane. Døyparen Johannes sine læresveinar har spurt Jesus «er du den som skal koma, eller skal vi vente ein annan.» Jesus svarer med å sitere profeten Jesaja: «Blinde ser, og lamme går, spedalske blir reine, og døve høyrer, døde blir reiste opp, og den gode bodskapen blir forkynt for fattig.» Slik viser Jesus at frelsestida, Guds rike er komen nær i og med han og dei under og teikn som følger han.
Kanskje kan vi seie at under og teikn er ein forsmak på det som venter. Dei peikar så å seie utover vår verd slik vi kjenner den og inn i ei anna verd utanfor tid og rom. Dei peikar fram mot det eige Gudsriket der Gud tørker alle tårer og der sjukdom, død og smerte ikkje finst.
Her og no må vi leve med verda slik vi kjenner den. Med alt som er godt og alt som er vondt. Med alle svar vi får og alle svar vi lengter etter og ikkje forstår kvifor uteblir. Trygve Bjerkreim har skrive fint om dette i salmen «Det er makt i de foldede hender».
Det er makt i de foldede hender.
I seg selv er de svake og små.
Men mot allmaktens Gud du dem vender,
han har lovet at svar skal du få.
Refreng
Det er svar underveis, engler kommer med bud.
Om de drøyer, det fram dog skal nå.
For det lovet jo løftenes trofaste Gud:
Kall på meg, og du hjelpen skal få.
Du som ber for ditt barn, dine kjære,
er i forbønn fra år og til år,
om du tålmodets lekse må lære,
himlens bønnesvar engang du får.
Refreng
Det er makt i de foldede hender
når i Frelserens navn du får be.
Og engang når du livsløpet ender,
hvert et bønnesvar klart skal du se.
Refreng