Vi går inn i adventstiden nå. Vi forbereder oss på at Jesus skal komme. Hver søndag fram mot jul tenner vi lys og venter på Kongen som skal komme, en helt annerledes konge. En som kommer fredfullt, sårbart, naken, uten våpen, uten noen hær. Men med to tomme hender som inviterer inn.
Vår Konges styrke er ikke av denne verden. Som Jesus selv sier til Pilatus før han blir dømt til døden: Min kongsmakt er ikke av denne verden. Mon tro om det er denne kraften Jesus utstråler som får Pilatus til å skjelve? Han finner ingen skyld hos denne mannen sier han, og prøver å fri seg fra dommer-oppgaven. Som vi veit ender det likevel i dødsstraff. Jesus gir avkall på sin makt, og dør på korset. De som spottet ham, så svakhet, en mislykket Konge. Det er vanskelig for det onde å gjenkjenne et så annerledes maktspråk, kjærlighetens maktspråk. Det er et fremmed språk i vår verden, det er Guds språk.
Jeg er glad for at det er Han som selv ble dømt til døden som skal komme igjen, at det er nettopp Han som eier dommen over verden og våre liv. For hvert menneske som IS eller andre terrorister dreper, venter en dom, for vår konge har også lovet at det finnes en rettferdig dom til slutt. En oppreisning for offeret, en oppreisning for en såret verden. Det skal være en dom som gjør det mulig å leve i fred igjen, forsont. Sånn tror jeg det må det være i Jesu rike.
Ingrid Nyhus
Kvar helg i advent kjem det ein tekst til ettertanke frå unge prestar i Bjørgvin bispedøme på nettsidene. Denne første teksten er skriven av prosjektprest i St. Jakob Ung katedral, Ingrid Nyhus.