Bispevisitas i Lunner
27.-29. Januar 2026
Visitasforedrag 8. februar 2026
Innledning
I kirkeåret er vi er nå i åpenbaringstiden. Dette er tiden som lar oss bli mer kjent med Jesus som sann Gud og sant menneske. I ukene siden nyttår har evangelietekstene tatt oss med fra Jesu dåp av Johannes, til det første undertegnet i bryllupet i Kana. Jesus helbreder den blinde mannen i Jeriko, og forteller lignelsen om såkornet. Og i dag, på Kristi forklarelsesdag hørte vi om Guds bekreftelse av Jesus som sin Sønn, den elskede. Det blir i åpenbaringstiden synliggjort for oss hvem Jesus er. At det var Gud selv som ble menneske, fullt og helt, og som samtidig alltid er større. Jesu vei mot korset starter her, noe som blir enda tydeligere i den kommende fastetida. Og etter korset kommer oppstandelsens lys, der håpet fødes og lyset seirer over mørket.
Å være kirke er å være en evig påminner om dette budskapet. Å bære vitne om en
Gud som selv har erfart menneskers livsvilkår, og tatt på seg en tjeneres skikkelse.
Et evangelium. Det er essensen som bærer alt av kirkas arbeid. Tro, håp og
kjærlighet.
Kirka har flere dimensjoner, og i strategien til Hamar bispedømme uttrykkes det
gjennom at kirka er for den enkelte, i samfunnet og som organisasjon. Det spiller
godt sammen med visjonen til kirka i Lunner; som skal være raus, levende og nær. Gjennom visitasen har vi kommet i berøring med akkurat dette på flere måter. I de ulike og vakre kirkerommene, i ord og sakrament, i møte med ansatte og folkevalgte. Det er synliggjort gjennom besøk på institusjoner som helsehus og skoler. Og i møte med næring, kultur og samarbeidspartnere. Jeg er takknemlig for disse dagene, som virkelig har vist kirkas store arbeid og betydning i soknene her.
I dette foredraget vil jeg først gi en gjennomgang av hva jeg så og hørte i de ulike møtepunktene, før jeg vil peke på noen utviklingsområder som jeg gjerne vil utfordre til i det videre arbeidet med å være framtidas kirke i Lunner.
Del 1 – Oppsummering av visitasdagene
Tirsdag
Visitasen startet noen få km øst for Roa. Her ligger Oppdalen kapell, som ble reist av folket i bygda, og innviet i 1914. Her hadde vi morgenbønn med salmer, bønn og tekstlesning. Vi fikk også vakker musikk og sang. Soknepresten påminnet oss datoen 27. januar, som er den internasjonale minnedagen for Holocaust. Det satte en sterk ramme, også med tanke på at dette kapellet, ved å være privat eid, fungerte nærmet som et fristed under 2. verdenskrig her i grenda.
I rådhusets lokaler ble det avholdt møte med den kirkelige staben. De som jobber i kirka er helt naturlige tillitsbærere i lokalsamfunnet, og det er en tillit som bygges hver eneste dag. Her i Lunner er det en stor stab med hjerte for arbeidet sitt. Jeg opplever medarbeidere som ønsker å bidra til å skape gode rammebetingelser for møtepunkter mellom kirka og alle som oppholder seg i kommunen. Det skjer gjennom gudstjenester, kirkelige handlinger, arbeid med barn og unge, diakoni, kirkemusikk og kultur. Det skjer gjennom godt stelte kirkegårder og vedlikeholdte kirker. Vi fikk til en god prat om mange av de muligheter og utfordringer som en kirkelig stab står i. Om hvordan samhandling foregår, planarbeid utvikles og felles retning settes. Et godt møte med dyktige og engasjerte medarbeidere.
Dyktige og engasjerte medarbeidere i Lunner. Foto: Karin Fristad.
Kaféen på Roa omsorgsboliger- og aktivitetshus er et viktig sted. Her gis det et
fellesskap rundt ulike aktiviteter. Masse folk hadde kommet, og vi fikk servert en
fantastisk minikonsert, som satte stor livsglede i alle som var der. Jeg fikk god tid til å snakke med de som var til stede, og det ble mange gode menneskemøter.
I Grua kirka ble det avholdt møte med Lunner kirkelig fellesråd. Dette rådet har i
Kirkeordningen vår ansvar for å ivareta de administrative og økonomiske oppgavene på vegne av soknet. I dette ligger det blant annet arbeidsgiveransvar for alle ansatte med unntak av prestene, og vedlikehold av kirkebyggene og drift av kirkegårder. For fellesrådet er derfor kommunen en helt sentral samarbeidspartner, og vi brukte en del av dette møtet til nettopp å forberede oss til møte med kommunen. Vi fikk løftet opp flere viktige områder, og samsnakket godt om arbeidet i fellesrådet.
Etter middag fortsatte vi med møte med menighetsrådet. Her i Lunner er det
ganske nylig vedtatt av de to soknene skal ha et felles menighetsråd. Det gir en
mulighet til å ha et helhetlig blikk på den kirkelige virksomhet i hele kommunen, mens man samtidig klarer å ivareta de to soknenes egne særpreg. Menighetsrådene har ansvar i Kirkeordningen for “alt som skal til for å vekke og nære det kristelige liv i
soknet”. Det handler i særlig grad om å ha gode planer for kirkelig undervisning,
diakoni og kirkemusikk. Vi snakket om menighetsrådets rolle som strategisk organ, og hvordan arbeide på en måte som gjør at vi oppnår det vi faktisk ønsker og er i tråd med det vi ser er behovene i kommunen.
Kulturkirkegruppa hadde stelt i stand en konsert i Grua kirke med elever fra 5. og 6. trinn ved Grua skole. Denne vakre kirka, som nylig feiret sitt 100-årsjubileum, gav en fantastisk ramme til musikken som ble framført denne kvelden. Barna hadde et stort repertoar, med sanger om håp, livsglede og psykisk helse. Fellessangen er så viktig, ikke minst i dagens samfunn. Det bygger en slags åndelig motstandskraft, en resiliens, og det var flott å være en del av dette fellesskapet denne kvelden.
Onsdag
Harestua kapell fungerer som både kirkested, aktivitetshus og flerbruksbygg. Her
startet vi den andre dagen i visitasen med morgenbønn. Varmt fellesskap delte
sangen og bønnen, og vi hørte teksten om Guds rike og veksten som skjer.
I kapellet har også Frivilligsentralen sine kontorer, og her fikk vi en god samtale om frivillighetsarbeidet, noe som er et utrolig viktig område for både kirka og samfunnet. Kirka har et godt samarbeid med Frivilligsentralen, blant annet knyttet til jula. Organisasjoner og foreninger fortalte om sitt arbeid, og det ble godt synliggjort den betydningen som det frivillige arbeidet har i et lokalsamfunn. Det er ikke uten grunn til at frivilligheten blir kalt limet i samfunnet.
Et viktig område for kirka er diakonien, også kalt omsorgstjenesten, eller evangeliet i handling. Den kommer til uttrykk på mange måter, ikke minst ved kirkas tilstedeværelse på ulike samfunnsinstitusjoner. Kirka har et arbeid på Lunner helse, - og omsorgssenter (LHOS), og jeg fikk være med på en andakt sammen med brukerne der. Det ble en fin stund i et inkluderende fellesskap.
Det ble tid til et lite drop-in besøk på Samfunnshuset på Harestua, og se
storproduksjonen av fastelavnsris som sanitetskvinnene har tradisjon for å lage.
Dette er en arena for frivillighet, som helt tydelig gir glede og fellesskap.
Alle visitaser inneholder et møte med kommunens politisk- og administrative
ledelse. Dette er viktig, for kirka og kommunen har et viktig bånd, ikke bare med
tanke på økonomiske hensyn, men i det felles anliggende å skape gode livsvilkår for befolkningen. Vi ble tatt varmt imot av ordfører, varaordfører og kommunalsjefer. Ordfører orienterte om Lunner kommune, og gav dermed et godt innblikk i de utfordringer og muligheter som kommunen står i. Deretter fikk vi løftet fram viktige samarbeidsområder mellom kirka og kommunen, slik som skole/kirke, beredskap og gode rutiner knyttet til møtepunkter. Jeg opplevde et møte som viste at det her er etablert en fin relasjon mellom kirka og kommunen.
På Heimly fikk vi så oppleve kirkelig undervisning og læring i praksis. Superonsdag er et tiltak for barnefamilier, som starter med middag og går deretter over i et program med sang og musikk. Det skapes god deltakelse fra både barn og de voksne, og det å ha et tilbud som treffer så godt inn i småbarnsfamiliers tidsklemme tror jeg er veldig klokt.
Heimly er et viktig sted i Lunner, og en god samarbeidspartner for kirka her. Vi fikk møte styret i Heimly, som også er en Normisjons-forening, og vi samtalte om de gjensidige ønskene om å være gode partnere for hverandre. Det er allerede godt i gang en samtale om å få til en mer formalisert avtale, som avklarer de områdene som man ønsker å samarbeide om. Det støtter jeg, og jeg opplever at dette er noe som vil være på plass om ikke så altfor lenge.
Kvelden ble avsluttet med en stor festkveld i Lunner kirke. Den vakre
middelalderkirken skapte en flott atmosfære for sang og musikk. Flere kor deltok, og vi fikk god underholdning. Et godt eksempel på hva som kan skapes av store
opplevelser når man står sammen og forener krefter. Takk for sangen og den gode stunden sammen denne kvelden. Kirkerommet gjorde noe med både sangen og fellesskapet.
Torsdag
Lupro er en vekstbedrift som har vært i drift i over 30 år, og er en viktig aktør innen arbeidsinkludering. Torsdag morgen fikk vi høre om det omfattende arbeidet som gjøres her, og se på en del av alt som skjer her. Det er både gjenbruksbutikk, kafé, makulering, vaskeri, bilpleie og mye mer. Et veldig imponerende sted, som skaper stolthet, og tydelig levendegjør Lupros verdier: modige, utviklende og profesjonelle.
På Lunner skole ble vi tatt imot på et fantastisk vis av 5 og 7 trinn, som viste oss et lite utdrag av det som er en del av juleforestillingen som holdes i Lunner kirke. Det viste et godt samarbeid mellom skole/kirke i praksis. Deretter fikk vi en liten
omvisning på skoleområdet, og jeg må jo si at det er ganske utrolige fasiliteter og uteområder her. Deretter ble det møte med 2 klasse, og de hadde forberedt gode
spørsmål.
Så bar ferden til Grindvollgrenda og til Skogglimt. Her fikk vi et spennende møte med Vassjø fiskeforening. Dette var en gjeng som hadde stor forkjærlighet for fisket og naturen, og vi fikk høre om arbeidet med å rydde, og vel egentlig redde tjernene fra blant annet alger og lurv. Et viktig oppdrag. Så er det gjort i et svært godt fellesskap, og det var mye følelse av tilhørighet i rommet.
Under lunsjen fikk vi til et møte med Estlandgruppa. Dette er en gjeng som gjennom 20 år har hatt et stort engasjement for et barnehjem i Estland. Det har blitt gjennomført flere aktiviteter og tiltak for å kunne samle inn midler dit. Det er også et engasjement som inkluderer kirka her, korene og barnehagen på Grindvoll.
Derfor føltes det naturlig å ta turen over til nettopp den barnehagen etterpå. Her ble vi møtt av veldig spente barn, som utfordret biskopen til et par spennende aketurer. Så fikk vi vakker sang, og bli med inn i den gode varme lavvoen for en prat. Her fikk jeg utlevert de hjertene som barna hadde skrevet gode ønsker på før jul. Rørende og flott.
Siste programpost var sammen med ungdommen i Grua kirke. Først fikk jeg møte
de som er ungdomsledere, og det ble en god prat rundt pizza og brus. Deretter var det konfirmantsamling, hvor ungdomslederne også var sentrale i gjennomføringen av programmet. Under “Tro på stolen” ble det en samtale om biskoprollen og mitt forhold til Jesus. En fin avslutning på tre innholdsrike visitasdager.
Del 2 – Betraktninger og utfordringer
I del 2 av foredraget vil jeg gjøre noen betraktninger og refleksjoner rundt hva jeg har sett og opplevd under visitasen. Jeg vil gi noen konkrete utfordringer på områder som jeg tenker kan være fornuftig å sette fokus på i tida framover. Sånn overordnet sett vil jeg si at vi har berørt mange viktige felt gjennom disse dagene. Og først vil jeg si at det gjøres utrolig mye godt arbeid i kirka i Lunner. Ansatte, folkevalgte og frivillige gjør hver dag sitt beste for å vekke og nære, og være en raus, levende, og nær kirke. Et bærende element har vært spørsmål om organisasjonsutvikling, og det å styrke både samarbeid og arbeidsformer internt i kirka, men også i samarbeid med andre. Flere av utfordringene som her kommer må derfor sees i dette lyset, og at det er en sammenheng mellom dem.
Det første hovedområde jeg vil snakke om er:
I Gudstjenester og kirkelige handlinger
Det er flotte kirkebygg i Lunner. Det er bygg og rom som betyr så mye for folk, og
som inviterer til en himmel over livet, og som skaper rammer for de store
livshendelsene. Et av momentene som har blitt nevnt knyttet til byggene er
prosessen rundt å gjøre Oppdalen kapell til en kirke. Det er argumenter både for og imot, men jeg forstår det slik at dere er på vei til å ta en avgjørelse. Uansett hva dere lander på, vil dette hellig-stedet fortsatt være et viktig sted for folket som bor i Oppdalen.
I den nylige vedtatte visjonen for kirka i Lunner står det at kirka skal være raus,
levende og nær. Kirka skal våge å tenke nytt og være i stadig utvikling. Det støtter jeg fullt ut, og er noe jeg heier på. Et av de stedene dere selv trekker fram er
gudstjenester og musikken. Jeg vet at dere allerede har et godt gudstjenesteliv som tilbyr ulike uttrykk, fra både det tradisjonelle til blues, og jazzgudstjenester. Det er bra, og er med å skape de anledningene som skal til for at folk kjenner at kirka er i berøring med deres liv. Ei kirke som er stadig i utvikling må ta ofte denne samtalen om gudstjenestelivet – kirkas puls. Det gjelder egentlig også alt arbeid som kirka bedriver. “Kirka vår - samla plan for arbeidet i soknet” er et viktig redskap i dette, og kan brukes til å gjøre gode strategiske vurderinger av hva man skal satse på. Derfor er min første utfordring å:
1) Gjennomgå og fortsatt videreutvikle årshjulet for gudstjenester og samarbeid med andre aktører i det enkelte sokn, knytta til den enkelte kirke. I tillegg til arbeidet med dette, bør man drøfte målsettinger og evaluere eksisterende tiltak for å vurdere om man skal videreføre, endre eller eventuelt avslutte tiltak. Arbeidet med årshjul bør også utvides til å se på det øvrige arbeidet i soknet i sammenheng, blant annet tankene om Lunner som kulturkirke.
Jeg vil videre løfte fram et punkt dere selv skriver om i den visitasforeberedende
rapporten fra soknene. Her uttrykkes det et ønske om å styrke salmesangen. Dette tror jeg virkelig er en god målsetning. For fellessangen er så viktig, ikke minst for å bygge resiliens i befolkningen og et levende gudstjenesteliv. Det skjer noe med oss når vi alle synger “Deilig er jorden” sammen. Dette arbeidet kan kobles til
kirkemusikken ellers, kirkelig undervisning og læring og i arbeidet med kirka som
kulturarena. Jeg vil derfor bare støtte dere i dette, og nettopp løfte opp den
utfordringen til å:
2) Arbeide med å styrke salmesangen. Dette kan gjøres gjennom etablerte
forsangergrupper, kor og temakvelder. Det kan også være aktuelt å se på mulige samarbeidspartnere, slik som kulturskolen osv., og i samarbeid med barnehager og skoler. Gjennom kirkelig undervisning og læring, fellesskapssamlinger og gudstjenesteliv arbeide systematisk for å nå dette målet.
II Omsorg og solidaritet
Frivillighet er et tema vi har vært innom flere ganger under visitasen. Den norske
kirke er en stor frivillighetsaktør, og er på en måte en bærebjelke, både i kirka og
samfunnet ellers. Frivillighet er en kilde til mening og tilhørighet. Frivillighet bygger fellesskap og relasjoner. Frivillighet styrker mangfold og kompetanse. I kommunen er det mange frivillige som deltar i ulike lag- og foreninger. Jeg tenker det er viktig å prøve å se det hele i en slags sammenheng, for det er jo ofte de samme folkene som deltar på flere arenaer. Frivilligheten er en styrke samlet sett for kommunen, og kirka har en god relasjon til flere av disse, ikke minst Frivillighetssentralen. Jeg vil utfordre dere til:
3) Arbeide med en strategi for frivillighetsarbeidet. Nøkkelord er rekruttere, ivareta og samarbeid.
III Barn og unge
Jeg er opptatt av samarbeidet mellom skole, barnehage og kirke. Jeg vet også at det her i kommunen skjer mye godt arbeidet på dette feltet, og det er veldig bra. Man treffer veldig mange barn gjennom skolegudstjenester og barnehagegudstjeneste. Vi har et særlig ansvar for å tradere kunnskap og kjennskap til kristne tradisjoner og vår felles kulturarv. Det er mange berøringspunkter mellom læringsplanene i skolene og det kirken kan tilby av kompetanse og opplegg, og vi bør tenke stort om dette. Kanskje kan til og med kirkerommene brukes til matematikkundervisning? I årene fram mot Nasjonaljubileet 2030 vil det også finnes spennende områder å samarbeide
om, da både kirke og skole er sentrale i det å markere både kristningen av Norge og samtale om de verdier som nasjonen vår er bygd på. Her kan det være mye stoff å ta tak i, og det er allerede utviklet, og vil komme flere ressurser fra Den norske kirke til dette i tida framover. Bispedømmerådet har også et fokus på dette, og vil i år invitere til en fagdag i Hadeland og Land prosti om dette tema, og rådgiver i undervisning ved bispedømmekontoret vil være en ressurs videre.
Jeg mener at samarbeidet er noe som bør nedfelles i en samarbeidsplan, slik at det ikke blir for tilknyttet enkeltpersoners relasjoner. Jeg mener også at en slik plan er viktig i et beredskapsperspektiv, at barn og unge er kjent med kirkerommet før man eventuelt vil oppsøke kirka ved kriser og ulykker. En slik plan vil det også framover være naturlig å se i en sammenheng med innføring av ny plan for kirkelig undervisning og læring i Den norske kirke. Jeg utfordrer derfor til å:
4) Sammen med kommune, skole og barnehage se på hvilket faglig innsteg man har for samarbeid, og hvilke arbeidsmetoder det er mulig å bruke, og formalisere samarbeidet i en egen avtale.
IV Kirka i lokalsamfunnet
Lunner kommune har som visjon å sammen skape det gode liv, trygt og attraktivt for alle. Kommuneplanens samfunnsdel løfter frem samarbeid som en nøkkel til å oppnå visjonen, synliggjort gjennom FNs bærekraftsmål nr. 17 “Samarbeid for å nå målene”. Dette er også en sentral ramme i Hamar bispedømmeråds strategi. For det er nettopp gjennom samarbeid vi kan møte de store utfordringene som finnes både lokalt og globalt. Jeg pleier å si at det er et skjebnefellesskap mellom kirke og kommune. Begge skal ha hele befolkningen som sitt arbeidsfelt, og begge har en viktig rolle i å skape det gode liv i Lunner.
Det er derfor godt å se at det er godt klima mellom kommune og kirke, og jeg
opplever en gjensidig forståelse for hverandres samfunnsoppdrag. Jeg oppfatter at det er enighet om å formalisere møteplasser knyttet til budsjettrutiner, som er et veldig viktig moment i denne relasjonen. Jeg utfordrer derfor til at:
5) Lunner kommune og Lunner kirkelige fellesråd formaliserer møtepunkter for kirkas deltakelse i kommunens budsjettprosesser gjennom en skriftlig avtale, med minimum et møte på våren og et møte på høsten.
I år er det Totalforsvarsåret 2026. Det er et år som gir oss en god anledning til å
reflektere, planlegge og samsnakke om hva som skal være kirkas beredskap i kriser, og til og med i en krigssituasjon. Slik har verden dessverre blitt, at vi også må våge å tenke beredskap i de verste scenarier. Dette gjør ikke kirka alene, men sammen med hele samfunnet ellers. Blant annet skal det nå være beredskapsråd i alle kommuner, og Totalforsvarsåret har flere øvelser som det går an å slutte seg til. Særlig vil jeg peke på øvelsen “Norge Øver”, der også kommunene skal delta. Her tenker jeg kirka skal være påskrudd og delaktig. Så jeg vil utfordre til at dere:
6) Benytter Totalforsvarsåret 2026 til å vurdere og videreutvikle kirkas
beredskapsarbeid i samarbeid med Lunner kommune. Her kan deltakelse i
kommunens beredskapsråd og medvirkning i aktuelle øvelser være et særlig innsteg.
Jeg har som biskop et særlig engasjement for åpne kirker. Dette har flere
dimensjoner, også i beredskapssammenheng. Teologen Svein Aage Christoffersen
sier det slik: «I kirkebygget skal den kristne menigheten åpne seg for denne verdens mennesker. Derfor er åpenheten ingen trussel mot kirkens egenart. Det er tvert imot åpenheten som er egenarten. I prinsippet burde kirkedørene våre stå åpne døgnet rundt, hele året.» Dette tenker jeg bør være utgangspunktet vårt, kirkedørene burde stå åpne. Så kan vi praktisk diskutere og argumentere for når vi bør og må stenge dem, og ikke omvendt. De kirkelige ansatte i bispedømmet var i september invitert til en Stiftsdag med nettopp dette som et sentralt tema, og vi samtalte også om dette i møte med menighetsrådene under visitasen. Hamar bispedømmeråd har hatt saken på bordet, og tidligere i år gikk utfordringen derfra til alle menighetsråd og fellesråd i bispedømmet om å løfte denne saken. Jeg vil utfordre til at dere:
7) Ser på mulighetsrom for å ha eller videreutvikle åpne kirker i Lunner.
Vi ble kjent med demografien og utviklingen i Lunner kommune. Vi ser en markant utvikling på Harestua, med allerede tydelig stedsutvikling, og hvor det foreligger gode planer for videre vekst. Her ligger nå Harestua kapell, som er et flerbruksbygg, og brukes til blant annet gudstjenester og enkelte kirkelige handlinger. Jeg tenker, at med en slik stor utvikling på ett sted, trengs det også tanker og ideer om et utvidet kirkested for befolkningen. Mennesker trenger et rom for de store spørsmålene, i møte med liv og død, høytid og hverdag, og til å skape rammer rundt de store hendelsene i livet. Spørsmålet er om kapellet som nå står der vil dekke det behovet i framtida, eller om det trengs å tenke nytt rundt dette. Som kirke må vi holde folks åndelige og eksistensielle behov høyt, og løfte dette perspektivet inn i det utviklingsarbeidet som skjer på Harestua. Jeg vet det er gjort noe utredningsarbeid knyttet til dette, men jeg tenker at vi skal holde tanken fortsatt levende i tida fremover. Jeg utfordrer derfor til at:
8) Stab og råd holder fokus på å løfte fram det åndelige og eksistensielle perspektivet inn i utviklingen på Harestua. Dette kan gjøres gjennom dialog med det politiske miljøet, videreutvikling av tilstedeværelsen på Harestua kapell, eller på sikt arbeide for å få på plass ei kirke på stedet.
V Medarbeiderskap og organisering
Et viktig prinsipp i vår Kirkeordning er at det er et godt samspill mellom folkevalgte og stab. Det er viktig for å kunne dra i samme retning, tenke strategisk og utvikle kirka i møte med tida vi er i. Det er viktig å kjenne hverandres roller, at menighetsrådet har det strategiske ansvaret for virksomheten, og de ansatte er fagpersonene og de som utfører vedtatte visjoner og planer. Vi har snakket om betydningen av at fagpersonene ser seg som saksbehandlere for rådene. Alt dette kommer synlig til uttrykk i planverktøyet “Kirka vår - samla plan for arbeidet i soknet”, og at dette kan være en stor ressurs inn i samvirket. Vi fikk startet samtalen om dette under visitasen, og jeg tenker det er noen ansatser til god utvikling her. Jeg gir en helt konkret utfordring til å komme i gang.
9) At det minst en gang i året holdes et møte mellom hele staben og menighetsråd (jf. Kirkeordningen § 12). Her kan større strategiske samtale finne sted, og arbeidet med “Kirka vår” ha sin naturlige plass.
Her i Lunner har dere også gjort et forsøk på å ha et felles menighetsråd for de to
soknene. Dette har dere nå fått noe erfaring med, og vi har snakket underveis i
visitasen om hva som kan være veien videre, ikke minst med tanke på hvor mange som skal sitte i kirkelig fellesråd. Det er noen ulike veier å gå. Man kan gjøre det slik at man har bare ett råd, men at det er tydelige adskilt når man opererer som
menighetsråd og når man er kirkelig fellesråd. Dette kan gjøres i møteformen og
synliggjøres i innkalling og protokoll. Det er også mulig å vurdere en soknesammenslåing. På den måten vil dere ha ett råd som fyller begge funksjoner, og kan se helhetlig på arbeidet. Samtidig er det alltid knyttet en del følelser til soknesammenslåing. Som biskop tar jeg ikke initiativ til dette, da dette er noe som må modnes fram lokalt. Jeg tenker det uansett er viktig å avklare
organisasjonsformen. At dere finner en måte å jobbe på som tar hensyn til ressurser, kommunikasjon og gode prosesser rundt vedtak. Alt for å legge til rette for at kirka i Lunner får gjort sitt oppdrag i kommunen. Min siste utfordring er derfor:
10) At dere fortsetter samtalen om organisasjonsformen knyttet til menighetsråd og kirkelig fellesråd. Det bør være et mål å få dette på plass før forberedelsene inn mot kirkevalget i 2027.
Avslutning
Jeg vil avslutte med å takke.
Takk til alle som har planlagt visitasprogrammet. Takk for alle innsendte rapporter.
Takk for gudstjenester, samtaler, håndtrykk og møter. Takk for alle fortellingene som har blitt delt med meg. Det har gjort stort inntrykk.
Jeg ønsker all lykke til med det videre arbeidet i soknene i Lunner.
Må Gud velsigne Lunner og Grua/Harestua sokn!
Må Gud velsigne Lunner kommune!
Ole Kristian Bonden
biskop i Hamar
