Stortinget vedtok 21. mai 2012 grunnlovsendringer som ga Den norske kirke økt indre selvstyre. Etter 500 år ble det klart at staten ikke lenger skulle holde seg med én religion. Bakgrunnen for grunnlovsendringene var et forlik mellom alle partiene på Stortinget 10. april 2008.
Prosessen etter endringene i Grunnloven våren 2012 nådde 10. mai 2016 en ny historisk milepæl. Et enstemming Storting vedtok endringer i kirkeloven som gjorde det mulig å etablere et nasjonalt rettssubjekt i Den norske kirke. Alle kirkens statsansatte ble fra 1. januar 2017 kirkelig tilsatte. Kirkelige virksomheter som tidligere var en del av statsforvaltningen, ble overført til det nasjonale rettssubjektet.
Statens finansiering av Den norske kirke omfatter blant annet prestetjenesten, sentrale og regionale organer (Kirkerådet og bispedømmerådene), trosopplæring m.m. Bevilgningene over statsbudsjettet gis nå i form av et samlet tilskudd. Det er Kirkemøtet som disponerer tilskuddet og bestemmer prioritering og fordeling mellom formålene.
Fordi statsbudsjettets bevilgning har form av et rammetilskudd, vedtok Kirkemøtet 2017 prinsipper for fordeling av midler og budsjett for de sentralkirkelige råd og bispedømmerådene. Endringen innebar dessuten etablering av ny ordning for internrevisjon og et eget kontrollutvalg.
Etter hundre år med kirkereformer og stadig styrkede nasjonale og internasjonale rettsnormer for vern av religionsfriheten, framstår Den norske kirke tydeligere som et trossamfunn. Organisatorisk, til dels også rettslig, har Den norske kirke fått en identitet ved siden av og adskilt fra statlige og kommunale myndigheter.
Ny lov om tros- og livssynssamfunn
Kulturdepartementet presenterte 28. september 2017 høringen om forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn. Lovforslagene som særlig berører Den norske kirke, innebærer en forenkling og nedbygging av statens lovregulering av kirken.