Preken domssøndag 22. november

Preken fra gudstjeneste i Byåsen kirke 22. november; ved prest Ludvig Aasen

Preken domssøndag 22. november

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 25. kapitel:

31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, 32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, 33 og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.

    34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ 37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ 40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

    41 Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. 42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; 43 jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’ 44 Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ 45 Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ 46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

 

Jeg synes denne teksten er skikkelig utfordrende.  

Jesus er tydelig! På alvor og ansvar.

Han tegner et bilde av hva som skal skje en dag der framme:

«Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham,

og stilles til ansvar for hvordan man har levd.

Kriteriet Jesus setter opp er:

 «Det dere gjorde mot en av mine minste –

den som er sulten, tørst, fremmed, syk, i fengsel –

alle mennesker i sårbare livssituasjoner, det gjorde dere mot meg».

 

Men er Jesus egentlig så tydelig?

For hva om vi skal prøve å oversette det han sier:

Dere som alltid gjør godt mot andre, i møte med andres nød, lidelse og ensomhet, også uten å tenke over at dere gjorde en god gjerning. Alle dere kan stille dere på høyre side,

Mens dere som aldri har gjort noe godt kan stille dere til venstre.

 

Hvilken side hadde du stilt deg på?

Jeg tror de fleste av oss hadde endt opp et sted på midten.

Jeg tror at vi mennesker bærer på både godt og ondt.

Ingen av oss er hverken det ene eller andre.

Kanskje prøver Jesus å beskrive ulike sider av menneskelivet mer enn å sette folk i kategorier.

 

Men hvordan skal vi forstå Jesus? Er det gjennom å gjøre gode gjerninger at vi blir godtatt og frelst? Den samme Jesus som sa “gå bort fra meg dere som gjør urett — jeg kjenner dere ikke” sier også til røveren på korset “i dag skal du gå sammen med meg inn i paradis.” Den samme Jesus som ber oss tenke over egne liv, fordi valgene vi tar har konsekvenser for andre. Han gir et løfte som jeg leser veldig ofte i begravelser: «Ingen kan rive noen ut av Guds hånd»

 

Frelsen er gratis.

Vi kan ta imot i tro, med håp, med tvil.

Vi kan hvile i dåpens gave, og i tilhørigheten som Gud la i oss, fra første sekund i livet vårt.

Vi kan bli båret av et felleskap der alle hører til,

Som også bærer hverandre i tro, når vi ikke klarer det selv.

 

Dagen i dag heter Kristi kongedag. Den minner oss på at Jesus har seiret over døden, og at Guds nåde er oss nok, men vi blir også minnet på at det ikke er likegyldig hvordan vi lever.

Fortellingen om dommen står i en jødisk tradisjon om endetiden. Fortellinger som  kjennetegnes av sterke virkemidler for å få tilhøreren til å våkne og reflektere over livet – her og nå.

Hvordan skal vi leve?

Hvordan skal vi møte «de minste».

 

Jesus kalte sine disipler for «de minste».

Å ta imot dem med omsorg var å ta imot Jesus og hans budskap.

Men jeg tror også «de minste» er alle mennesker.

Våre liv henger sammen. Vi er mennesker som bærer og blir båret av hverandre.

Vi leste fra Jesaja; at Gud «bor i det høye og hellige, og hos den som er knust og nedbøyd i Ånden» Vi kan se Guds ansikt, i våre medmennesker. I det sårbare.

 

Det siste året har vi kjent på hva begrenset sosial kontakt, bekymringer for helse og økonomi, gjør med oss.

Vi utfordres til å se utover våre nærkontakter og kohorter.

Til de som er sultne, nært og fjernt. Også på vennlige blikk, inkluderende omtanke og hjelp.

Ta en telefon eller send et julekort til noen som trenger det ekstra. Det skal så lite til.

Overrask noen med godhet.

 

Domssøndagen er dagen for å kunne reflektere over om vi gjør dette nok?

Ikke fordi gode gjerninger frelser oss, men fordi Jesus sa at han møter oss, i skikkelsen av disse mine minste. Han har skapt oss til å formidle sin kjærlighet på jorden!

 

Men hva med dommen?

Dom er ikke et ord som umiddelbart klinger godt, men hva vil livet være uten?

For en stund siden leste jeg om en mann som under tragiske omstendigheter drepte en av sine nærmeste. Han melder seg til politiet og forklarer hva han har gjort. Men hva skjer? Flinke advokater, psykologer og et forståelsesfullt samfunn greier å finne formildende omstendigheter og mannen frikjennes. Men mannen blir ikke letta. Han blir fortvila, fordi han ikke får sin dom, en mulighet til å gjøre opp for seg og gå videre.

 

Dommen gir livet betydning.

Ikke for at vi skal være redde. Dommen er godt nytt. Vi får nye sjanser.

Vi får erkjenne det vonde, og legge det fra oss. Og dommeren er god. 

Dommen er godt nytt for alle som er blitt urettferdig behandla. 

Dommen er godt nytt for alle som har blitt tråkka på og holdt nede, enten på den ene eller andre måten. For alle som har ventet i årevis uten at et oppgjør har skjedd.

En dag skal rettferdigheten opprettes.

 

Dommen gir også et håp om en ny himmel og en ny jord som skal komme hvor det ikke lenger er tårer, sorg, skrik eller smerte. Med lindring til alle som trenger det.

 

Den gode nyheten er at vi blir møtt av en Gud som kjenner oss tvers igjennom, og elsker oss uansett hvordan livene våre er, i dag og i framtida.

Jesus er ikke bare dommer. Han er også frelser.

Den rettferdige, gode, milde, som tok til

seg de minste, som verdsatte det gode, men tok det onde på alvor og ga tilgivelse og nye muligheter.

 

Dom og ansvar, nåde og håp.

Det er store spørsmål. Noen svar kan vi se konturene av, andre står ubesvart, og skal stå ubesvart. Fordi det ikke er opp til oss mennesker å kategorisere og dømme på Guds vegne. Gud er alltid større.

Men noen ting kan vi vite og kjenne trygghet i. Løftet fra dåpen. Jesus som møter oss, hver dag, midt i det mangfoldige livet, som også utfordrer oss til å gå ut i hverdagen å være tilstede for hverandre, i ord og handling. Han ga sitt liv for oss. Og ble dømt- i vårt sted.

La oss leve på det!

 

Inngangsord

I kirka har hver søndag sitt navn. Dagen i dag har hele tre navn.

Domssøndag, Kristi kongedag og Siste søndag i kirkeåret.

En dag for ansvar, men også en dag for himmel og håp.

Tekstene vi skal lese har et alvor over seg. Med livet vårt kommer det også et ansvar, å gjøre det det gode. At vi en dag skal stilles til ansvar for det vi har gjort, er en tanke som kan vekke ulike følelser i oss. Og har dessverre skapt frykt og bekymring for hva som skal skje.

 

Kristi kongedag, kan si oss noe viktig. Det er den seirende Kristus som skal møte oss. Han som gir oss del i sin seier over døden, full av nåde.

 

I spennet mellom alvor og håp, lever vi.

Og noen ganger kan det være viktig og riktig å stoppe opp uansett hva vi tenker og tror, slik som i dag på den siste av kirkeårets søndager. Tenke over livet i året som har gått, kjenne at livet og våre gjerninger har betydning. Men også se framover, på et nytt kirkeår, på nye muligheter, tilgivelsen og håpet. Det er Jesus som vant over døden som kommer oss i møte, med nåde, i dag og alle dager.

La oss be!

 

 

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på \"Oppdater samtykke\". Evt. klikk på \"Godta alle cookies\" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Kontaktinformasjon for Byåsen menighet

Besøks- og leveringsadresse

Selsbakklia 7, 7027 Trondheim

tlf. 994 36 000

Post- og fakturaadresse

Byåsen menighet, Kirkelig fellesråd i Trondheim, Postboks 2300 Torgarden, 7004 Trondheim

Bankkontonr.

Gaver menighet: 4213.20.96818

Gaver Menighetsbladet for Byåsen og Sverresborg: 4213.21.72549

Org.nr. 976998154

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"