Det står skrevet i evangeliet etter Matteus:
A: ”Gud være lovet, halleluja, halleluja, halleluja:”
Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Matt 3,13-17
Slik lyder det hellige evangelium
A: ”Gud være lovet, halleluja, halleluja, halleluja:”
Dette er medisin mot mismot!
Og godt nytt for alle som kjenner,
at det er ikke bare lett å ta fatt på en ny januar.
Denne søndagen får vi en påminnelse.
Til alle urolige hjerter.
Den som kjenner på mismot.
Som kanskje forakter seg selv.
Eller kan fornemme håpløshet.
Til deg – og til oss alle – er det Guds røst sier:
«Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»
Ved Jordan-elva, var det sagt til Jesus.
Men i dag – sies det til dåpsbarnbarnet Amalie – og til oss alle fra Gud:
«Du er min datter eller sønn, min elskede – og i deg har jeg min glede.»
Tro meg – det gjelder – uansett!!
Jesus ble innviet til et stort oppdrag denne dagen.
Og det er verdt å merke seg.
Det skjer uten formaninger.
Uten oppgaveliste.
Bare en kjærlighetserklæring!
Døperen Johannes hadde en litt annen tilnærming til sin dåp.
Gikk rund i ødemarka i Judea.
Levde som asket.
Åt gresshopper og villhonning.
Hadde på seg ei kappe av kamelhår og belte om livet.
Folk dro ut til han fra Jerusalem og landet omkring.
Det de fikk høre, var klar tale, og det gjorde noe med dem:
-Vend om, for himmelriket er nær!
Og så bekjente de sine synder og ble døpt av ham i Jordanelva.
Han ba folk gjøre noe med livet sitt.
På en måte refset han dem
Men så var det noe mer.
Også der var det kjærlighet. Og utålmodighet. Det var noe som hastet!
Johannes var overbevist om at himmelriket var kommet nær.
Ikke på grunn av folk sin omvendelse.
Men etter Guds ønske.
Himmelriket er uttrykk for Guds nærvær.
Og oppgjørets time.
For Skaper og skaperverk.
Der Gud skulle gripe inn.
Til dom. Og til frelse.
Noen av dem som kom for å bli døpt, fikk også passet sitt påskrevet:
Hykleri, - ville ikke Johannes ha noe med å gjøre.
Hvis de ikke bar god frukt –
hvis ikke omvendelsen vistes på livet deres,
da var den lite verdt….
Så en dag – kom Jesus til Johannes for å bli døpt.
Det var overaskende.
Han som slettes ikke trengte noen omvendelse og bekjennelse av synd.
Så Johannes nektet å døpe Jesus.
Da er det refseren Johannes som må stå skole-rett.
Når Jesus forlanger å bli døpt.
I solidaritet med syndere som blir døpt.
Og i solidaritet med alle oss som ikke klarer å gjøre bare det som er rett.
Men når Jesus blir døpt, skjer det også noe mer.
Guds plan blir oppfylt
Tydeliggjort ved at himmelen åpner seg,
Guds Ånd kommer ned over Jesus som en due,
samtidig som de hører røsten fra himmelen:
”Dette er min Sønn, den elskede,
i ham har jeg min glede.”
En kjærlighetserklæring!
Og sånn innvies Jesus i sitt oppdrag.
Utrustes med Den Hellige Ånd.
Og utropes som Guds Sønn!
Sånn handler det om 3 forskjellige dåp i Byåsen kirke i dag.
Den dåpen som døperen Johannes brukte, Jesu dåp, og den dåp vi har vært sammen om her i kirka i dag.
Johannes-dåpen var forberedelse til Jesu gjerning.
Jesu dåp var helt spesiell for den elskede, Guds Sønn.
Vår dåp i Byåsen kirke i dag, er noe annet.
Amalie blir døpt i Jesu navn.
Får Den Hellige Ånd.
Og tegnes med korsets tegn, Jesu merke,
som et bevis på at hun også hører Jesus til – han som gir nytt liv til nye mennesker!
Vi får ikke møtt døperen Johannes ansikt til ansikt.
Men vi skjønner han hadde et viktig oppdrag.
Og om vi ikke får oppleve at himmelen åpner seg over Jordanelva, så kan vi få glimt av himmel her i kirka!
Som nybakt far for mange år siden, kjente jeg det fort.
Du verden så fint det skal bli å få barnet vårt døpt!
Å få legge vårt barn, også over i Guds hender.
Usynlige.
Og virkelig lell.
Her på Hallset har vi et hellig sted.
Kanskje ser vi det ikke engang.
Men vår skaper smiler stolt.
Når vi som i dag, kommer med et lite barn.
For å vise det fram,
med all mulig grunn til å være skikkelig stolt!
Og for å undre oss over dette under og vidunder av et menneske.
Som innlemmes i et større fellesskap.
Og velsignes av Gud.
Som et håpets barn.
Og et Guds barn.
Jesu dåp var spesiell for ham.
Oppdraget var unikt.
Men ordene skal også vi ta til oss:
”Dette er min Sønn, den elskede,
i ham har jeg min glede.”
Nederst i skjemaet
Det er denne kjærligheten vi bærer barna til.
I dåpen blir vi knyttet til Jesus, og til et liv med ham.
Til et liv med disse velsignede ordene over seg:
Du er min sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.
Du er min elskede datter, i deg har jeg min glede.
Med de ordene startet Jesus på sin lange vei for vår frelse.
Med de ordene sendes vi ut i livet for å leve det livet vi er skapt til, for å elske vår neste som oss selv.
Det er ord å møte livet med,
også det som måtte finnes av nederlag eller selvforakt.
Hvis noe i livet vårt ikke blir som vi hadde ønsket oss – selv om vi gjør vårt beste, eller kanskje har rotet det til
….. enten på tross av, eller på grunn av iherdig egeninnsats.
Da høres det likevel en røst fra Himmelen over deg,
som sier:
Du er min elskede sønn, -
min elskede datter,
i deg har jeg min glede.
Husk det.
At det finnes en Gud som hviler sine øyne på deg, og elsker deg.
Det er den unike posisjonen Jesu liv satte oss i.
Det er dette du aldri må glemme.
I morgen er det 20. dag jul.
Om en ikke har gjort det før, så er det vel tid for å rydde ut jula.
Jeg er opptatt av at noe blir igjen.
….Og da tenker jeg ikke på kiloene! J
Ikke julepynt heller.
Men heller knyttet i selve den innerste kjerne i det jula handler om.
At Gud kom nær.
For jeg må innrømme at jeg kan synes at det er mye mørke i verden.
Jula kom med et lys som varer.
Guten til Maria.
Han var heldigvis bare stesønnen til Josef.
Ikke det at det var galt med tømreren fra Nasaret.
Tvert om; han må være alle stefedres store forbilde.
Men ved dåpen hører vi; hvem som er Far til Jesus.
Og så er det noe med oppdraget han tar fatt på etter å ha kommet opp fra Jordanelva, et oppdrag allerede antydet av profeten Jesaja:
Utvalgt.
Og tjener.
I en selvopptatt verden er ikke Jesus bare et forbilde i hvordan han ser andre.
Han er også en frelser, når vi ikke får det til.
Evangeliet handler om Guds vilje.
Jesus utfører den – ikke stykkevis og delt.
Men med lydighet – og helt.
Amen.
Salmer:
104 «I et skur ved Betlehem»
589 «Sov du lille»
99 «Jesus från Nasaret går her fram»
604 «Jesus, livets sol og glede»
86 «Navnet Jesus»
101 «Kristus er verdens lys»