Når et menneske skal gravlegges, kan dette skje enten som kistegrav eller urnegrav. I begge tilfeller trengs det en grav. Den som har ansvar for graven, kalles fester. Ett feste kan omfatte én eller flere graver.
Ved kistegrav kreves det vanligvis én grav per person. Dersom to kister skal gravlegges i samme feste med mindre enn 20 års mellomrom, for eksempel ektefeller, må man som regel ha to graver. Dette skyldes fredningstiden, som er 20 år. Det betyr at en grav ikke kan brukes på nytt før det har gått 20 år etter gravlegging. Unntak kan gjøres dersom den første kisten legges i dobbel dybde, men dette er ikke alltid mulig, avhengig av jordsmonnet på gravplassen.
Ved urnegrav er reglene mer fleksible. Inntil åtte urner kan gravlegges i én grav, og dette kan skje enten samtidig eller over tid, også før fredningstiden er over. Det er også mulig å sette ned en urne over en kistegrav innenfor fredningsperioden.
Feste og festeavgift
Å være fester innebærer også et økonomisk ansvar. Som hovedregel er det fri grav (uten festeavgift) de første 20 årene etter gravlegging. Dersom man reserverer en grav i forbindelse med en gravlegging, påløper det festeavgift fra reservasjonstidspunktet, ikke fra gravlegging.
Festeavgift beregnes per grav, ikke per feste. Det vil si at dersom du fester to graver, må det betales avgift for begge. Det er ikke mulig å feste kun for en enkelt urne innen en eksisterende grav.
For gravlegging av personer som ikke er bosatt i Skaun (utensoknsboende), gjelder ikke ordningen med 20 års fri grav. Her påløper festeavgift umiddelbart etter gravlegging.
Festeavgift i Skaun (2022)
-
Kr 150 per år per grav
-
Kr 750 for 5 år per grav
-
Festeavgift faktureres normalt for 5 år av gangen
For mer informasjon om feste eller spørsmål om gravplass, ta gjerne kontakt med kirkevergen.