Lettere gjort enn sagt ...

Diakoni er å bry seg om andre. Det er å se sine medmennesker der de er og være noe for dem.

I våre menigheter viser diakonien seg på mange ulike måter der man møtes - menneske til menneske. Diakoni er noe alle kan gjøre, og det handler om å elske sine medmennesker fordi Gud har elsket oss først, for da har vi kjærlighet å gi videre. 

Vi har samlinger for barn, ungdom og voksne, og frivillige og ansatte legger tilrette for menneskemøter. Det kan for eksempel være Mandagskafé, Tirsdagstreff, sangstunder, andakter, gudstjenester, kirkekaffe, barnesang, KRIK 'n Games, ungdomslederkurs, Formiddagstreff, jubilanthilsener, sommerturer, Simen (sammen i menigheten), besøkstjeneste, sorggruppe. Prester og diakoner drar også på hjemmebesøk og har samtaler, sorgsamtaler og soknebud.

Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.

Diakoni er den enkeltes kristnes svar på å ha blitt møtt av Jesus Kristus. Og diakoni er menighetens og Kirkens håndtering av ansvaret for individer, grupper og samfunn. Gode gjerninger er ingen betingelse for å kunne regne seg som kristen. Det er ingen prestasjon for å bli godtatt av Gud. Men det er et uttrykk for takknemlighet og glede. Og det er en følge av å ha fått et nytt syn på livet – et syn hvor jeg selv ikke lenger er det eneste naturlige midtpunkt i tilværelsen, men hvor min neste – det vil si: den jeg er nær, eller i nærheten av – er blitt minst like viktig.