Ny prest i Orkdal
Søndag 10. august ble Åse Rugland innsett i Orkland menighet.
Lederen i Orkland sokne-råd, Einar Kristiansen ønska kapellan Åse Rugland velkommen og leste opp tjenestebrevet fra biskop Finn Wagle. Det var prost Birger Foseide som holdt innsettingstale og leda forbønna for den nye medarbeideren i orkdalsmenighetene.
Det var mye folk i kirka, og mange ville hilse på Åse Rugland. Også de eldre syntes ho hadde en god stemme. Det var lett å høre hva ho sa, sjøl om ho har sørlandsdialekt! Ho forkynte om Paulus sine formaninger til oss om å leve et rett liv og ta vare på Guds ord, samtidig som ho bar fram klart og tydelig budskapet om nåden i evangeliet.
Historisk innsettelse
21. juli 2003
Søndag 20. juli ble Åse Rugland fra Mandal innsatt som kapellan i Orkdal menighet.
Det ble en fin innsettelses-gudstjeneste. Fung. prost Pål Ove Lilleberg stod for innsettelsen og forrettet også dåpshandlingene. Åse hadde naturlig nok prekenen. Mange satte nok pris på hennes forkynnelse denne dagen, ikke minst de mange i vårt prestegjeld som er opptatt av misjonenes sak her hjemme og ute i verden.
I søndagen som nå følger vil hun også bli innsatt i de andre menighetene. Søndag 10. skjer det i Moe kirke hvor hun også kommer til å ha sitt hovedvirke.
Vi vil ønske henne hjertelig velkommen og med ønske om Guds fred over hennes tjeneste.
17. juli 2003
Det er historisk når Åse Rugland innsettes som kapellan i Orkdal prestegjeld under gudstjenesten i Orkdal kirke på søndag. Tidligere har vi hatt kvinnelige vikarprester, men Åse er den første som vil inneha fast stilling i prestegjeldet.
Det er alltid med spenning og forventning en tar i mot ny prest. Presten er en person som en møter i så vel glede som sorg - en budbærer som skal formidle et budskap til trøst og hjelp samt formidle tro, håp og kjærlighet.
Åse er 27 år og kommer opprinnelig fra Mandal. Hun er utdannet ved misjonshøyskolen i Stavanger. Det gir henne et godt utgangspunkt med tanke på alle misjonsforeningen som står på for misjonens sak her hjemme og ute i den store verden.
Det er sikkert mange som lurer på om hvorvidt Åse som kvinne vil stå frem på en annen måte enn sine mannlige kollegger. Det gjenstår å se. Allerede på søndag vil vi høre henne preke over Jesus som ba disiplene kaste ut noten til fangst, selv om de hadde strevd hele natten uten å få noe. Det vil ikke være rart om hun vil komme til å bruke fortellinger og bilder på en litt annen måte for å formidle evangeliet. Allerede har hun gitt oss et lite innblikk i målsetningen for sitt virke når hun i det siste Menighetsbladet sier: ”Jeg opplever at det å være kristen er det beste som finnes. Det gir håp og mening i livet. Jeg ønsker at andre mennesker skal få oppleve det samme, og kjenne tryggheten i troen på Jesus. Når jeg skal jobbe som prest, får jeg mulighet til å jobbe med å bringe videre det jeg mener er det aller viktigste og beste et menneske kan få oppleve.”
På søndag innsettes Åse i Orkdal kirke. I de neste helgene står de andre menighetene for tur. Andre helgen i august er det i Moe kirke det skjer, hvor hun også kommer til å ha sitt hovedvirke i dalføret.
POL
Nedenfor: Artikkelen i Menighetsbladet.
møt åse rugland
10. mai 2003
Åse Rugland er tilsett av Nidaros bispedømmeråd som kapellan i Orkdal prestegjeld og skal bu på Svorkmo. Ho har enno ikkje vore i Orkdal, men vi har hatt telefonkontakt og mail-kontakt med henne.
Mange her i Orkdal er nok spente på kva for eit menneske ho er, og det skal vi nok få rikeleg høve til å finne ut i åra framover. Gjennom gudstenester og andre samvær, konfirmantundervisning og i sorg og glede ellers, blir mange kjent med henne etter kvart.
Korleis vil du sjølv presentere deg?
Eg er sørlending, oppvaksen i Mandal. Dei siste åra har eg gått på Misjonshøgskolen i Stavanger og er no ferdig utdanna teolog derifrå. Dessutan har eg vorte 27 år, har gifta meg og har eitt barn. Eg opplever meg sjølv som ein utadvendt og ganske direkte person med mye humor. Jeg er ikke redd for utfordringer.
Det er langt frå Sørlandet til Trøndelag – korfor søkte du Orkdal?
Mannen min er frå Folldal og har budd eitt år i Trondheim. Sjøl har jeg også vært prestevikar i Folldal ein sommar, så vi syns begge at vi kjenner oss heime i Midt-Norge.
Kven er mennene i ditt liv?
Det er Ola Mattias på 14 månader. Og det er mannen min, Hans Vegar Lohn. Hans Vegar er elgjeger, så han har merka seg at det er skyttarlag og skytebanar i Orkdalen! Dessutan er han utdanna bilmekanikar.
Har du nokon yrkesbakgrunn?
I tillegg til å ha vore prestevikar i tre somrar i Folldal, Lenvik og Mandal, så har eg arbeidd ein del i Posten under studietida. Der har eg fått ein del erfaring med økonomi og kundebehandling. Kanskje det kan komme godt med i arbeidet som menighetsprest!
Kva driv du på med no?
Eg er mor! Det siste året har jeg vært hjemmeværende og i tilegg skrevet en oppgave som var avslutning på studiet. Jeg har de siste månedene brukt mange timer på lekeplassen med Ola Mattias . I menigheten der eg bur er eg engasjert i ei kvinneforening. I tilllegg har eg deltatt med undervisning på bibelverkstad for 1.klassingar , hatt ein del andaktar og hatt undervisning på Alpha-kurs.
Kva planer har du for sommaren ?
Den 18 mai skal jeg ordineres til prest i Mandal kirke. Litt senere i juni drar vi en uke til Romania på besøk til ei rumensk brevvenninne som jeg har skrevet brev med helt siden 1991. Ellers blir det nok mye pakking fram til vi flytter til Orkdal i midten av juli.
Korfor vile du bli prest?
Da jeg begynte studiet hadde jeg faktisk ikke tenkt å bli prest, men kristendomslærer. Etterhvert ble det bare mer og mer klart for meg at det var prest jeg skulle bli. Det er vanskelig å beskrive det. Kanskje kan man bruke ordet ”kall” det rette. Jeg opplever at det å være kristen er det beste som finnes. Det gir håp og mening i livet. Jeg ønsker at andre mennesker skal få oppleve det samme, og kjenne tryggheten i troen på Jesus. Når jeg skal jobbe som prest, får jeg mulighet til å jobbe med å bringe videre det jeg mener er det aller viktigste og beste et menneske kan få oppleve.
Kva for forventningar har du til tenesta i Orkdal?
Forventningene til det å skulle jobbe som prest er at jeg ønsker å formidle Jesu budskap og hans kjærlighet gjennom de oppgavene jeg skal ha.
Jeg håper også å kunne være et medmenneske for dem som trenger noen å snakke med.
Jeg håper også at folk ikke vil være redde for å ta kontakt med oss når vi flytter opp til Orkdal.
Jeg gleder meg veldig til å begynne å jobbe og å få nye kjente i Orkdal.
Velkommen til Orkdal. Velkomstfest blir det på Svorkmo ut i august ein gong.
Birger
Gaver til kirkene
I alle år har det vært tradisjon for å gi gaver til kirkene. Uten gavene ville det vært smått med utsmykning, som bidrar til at budskapet formidles til oss gjennom andre sanser enn ørene. Det er gledelig å se at det fortsatt er et aktivt engasjement for utsmykning av kirkene.
Orkdal kirke har fått nytt prekestol- og lesepultklede i hvitt. Det er kirkeforeningen som har gitt kledene til kirken. Karon Wanvik har stått for det kunstneriske med syingen og inspirasjon har hun hentet fra ryggen på den hvite messehagelen i Orkdal kirke. På 1. påskedag ble tekstilene tatt i bruk og overrekkelsen markert. Fra kirkeforeningen deltok Borghild Slørdahl.
I fjor var Orkanger kirke 110 år. Bursdagsbarnet ønsket seg i den anledning nye stoler til forloverne. En tid senere mottok vi fra Sigrid Lassen en gave på kr. 50.000,-. Delere av dette beløpet ble så brukt til anskaffelse av nye stoler til forloverne. De gamle brudepartstolene, som på 30-tallet ble gitt av Orkanger Vel, ble trekt opp med det samme stoffet. For resten av pengene har Menighetsrådet begynt å arbeide med å skaffe en ny hvit messehagel til kirken.
På Geitastrand arbeides det med å skaffe nytt antependium (alterklede) til kirken. Fredag 25. april var det konsert med offer til saken. Det kom inn nesten 3.000,- kr. Tidligere har Menighetsrådet mottatt en gave på tilsvarende beløp. Prosessen er godt i gang og om ikke lenge vil det gamle antependiet som er slitt og falmet, bli byttet ut med et nytt.
Kan Orkanger kirke få tilbake sitt gamle utseende?
Under gudstjenesten den 28.april 2002 ble det markert at det var nøyaktig 110 år siden Orkanger kirke ble vigslet av prost Brodahl. Den kirka som den gang ble vigslet, hadde et noe annerledes utseende enn den har i dag.
Arkitekten, Christian Thams, var utdannet fra Zürich, og lot seg gjerne inspirere av sveitsiske byggetradisjoner. Så også med den nye kirka på Orkanger, som ble bygd i en slags sveitserstil, og den fikk brun farge. Sveitserstilen ble beholdt fram til en større restaurering i 1950, da bl.a. tårnet ble reparert og forandret. Kirka fikk en enklere stil, slik som den står i dag.
Etter 1950 har kirka skiftet farge noen ganger, siste gang i 1991, da den ble malt hvit. Den atskillig mer særpregede stilen som kirka hadde som ny i forhold til i dag, har gjort at tanken om å føre den tilbake til den opprinnelige stilen har vokst seg stadig sterkere.
Orkanger menighetsråd ønsker å sette i gang et arbeid for å få vurdert muligheter, arbeidsomfang og kostnad med å gi Orkanger kirke sitt opprinnelige utseende. I menighetsrådets møte den 16.januar ble det derfor gjort vedtak om å etablere en komité som tar fatt i dette arbeidet. Menighetsrådet og kommunen må være representert i komiteen, men det er selvsagt helt grunnleggende å trekke trådene tilbake i historien, til Christian Thams og det opprinnelige kirkebygget. Derfor inviteres Bårdshaugs Venner og Orkdal Historielag til å oppnevne hvert sitt medlem av komiteen.
Når komiteen er etablert og arbeidet settes i gang, må vi først og fremst få svar på om det overhodet er mulig å føre kirka tilbake til opprinnelig stil, og til hvilken kostnad. Lar det seg løse rent bygningsmessig, så blir det til syvende og sist et økonomisk spørsmål. Spennende blir det i alle fall.
Per Johan Sæterbakk
Frelsesarmeen 80 år
Før jul var det 80 år siden Frelsesarmeen gjenåpnet sin virksomhet her på Orkanger. Allerede i 1891 var det spede forsøk på å få i gang et arbeid. Først 30 år senere – om kvelden 5. desember i 1922 - ble arbeidet på nytt startet opp med stor fest i det gamle avholdslokalet på Orkanger. Det var kaptein S. Kronstad og løytnant Margit Hansen som var primus motor de første årene. 10 år senere kjøpte Frelsesarmeen avholdslokalet nede i Bekkefaret. Lokalene er i dag utelukkende kjent som Frelsesarmeen.
Alt fra starten av var det stor aktivitet med evangeliske møter, ungdomsmøter og søndagsskole. Det kostet 50 øre å komme inn på festene, inntekter som skulle dekke utgiftene til bevertning. Mat og drikke var en selvsagt sak når Frelsesarmeen, som en sterk sosial bevegelse, inviterte til samvær. I tillegg til å møte menneskelige behov er Frelsesarmeen en evangelisk bevegelse med et kall til å forkynne Jesus Kristus.
Mange på Orkanger minnes nok at de som barn gikk på søndagsskole i Frelsesarmeen. Det var ofte fulle hus. Flanellografen ble brukt flittig og sanger som ”Jesus elsker alle barna”, ”Min båt er så liten” og ”Om jeg er liten eller stor” var gjengangere og ”slagere”. Jenny Rolfsen vil mange huske. Hun var her fra Orkanger og en ildsjel i arbeidet i mange år.
Frelsesarmeen driver også i dag. Annenhver onsdag er det kvinneforening. Hver torsdag er det fest. I mange år var Blenda Brurok fra Trondheim en viktig inspirator. Nå er det Edvard og Aslaug Ofstad samt Elseba Haukvik som representerer korpset i sine aktede uniformer samt mange andre frivillige som stiller opp. De besøker også institusjoner, og hver jul står de ved julegryta utenfor Domus. Gjennom årene har mange i dalføret og omegn nytt godt av støtte fra Frelsesarmeen.
Frelsesarmeen er respektert og anerkjent. Vi i Den norske kirke setter også stor pris på det arbeidet Frelsesarmeen har gjort og gjør. Orkanger ville nok blitt fattigere uten Frelsesarmeen og det den står for.
Pål Ove Lilleberg
Ny kirkeverge i Orkdal
Nytilsatt kirkeverge i Orkdal, Finn Ivar Karlsen (55), er klar på hva som er hans viktigste oppgave: Kirkegårdene skal bli de vakreste stedene i bygda.
Du blir fort kjendis når du er kirkeverge i Orkdal?
- Ja, det skrives mye om kirkegårdene i lokalavisa, men det er jo positivt at folk er interessert i kirkegårdene våre og stiller krav om at ting skal fungere best mulig. Og jeg skal gjøre alt jeg kan for at befolkningen både skal bli fornøyd og ikke minst få informasjon om hvordan vi tenker. Så er det jo også noen begrensninger, da.
Som hva?
- Økonomi først og fremst. Tenk også på at de som jobber på de fire kirkegårdene våre, som regel sitter konstant på plenklippere hele sommeren, så det blir lite tid til andre gartneroppgaver. Ikke før er de ferdig med en runde, så begynner de på nytt igjen. Men dette er ting vi må se på, sier kirkevergen.
Vokst opp i Salem
Finn Karlsen er født i Trondheim og voks opp i indremisjonsmiljøet i byen ettersom faren var vaktmester i Salem midt på 1950-tallet. Han reiste til Oslo i 1971 og tok utdanning som sosionom ved Diakonhjemmets Sosialhøyskole. Deretter jobbet han som helse- og sosialsjef i forskjellige kommuner inntil han i 1985 kom til Orkdal og var helse- og sosialsjef i tre år.
Han er gift med Grethe som er styrer ved Normisjons barnehage på Svorkmo. De har fire voksne og tre barnebarn.
- Det fjerde barnebarnet er på vei, sier han ivrig. I hodet på Finn vokser stadig planene for den nye modelljernbanen. Det er ikke utenkelig at det er barnebarna han tenker på når han ser for seg et flere kvadratmeter stort jernbaneanlegg i kjellerstua?
- Nei, ikke barnebarna først og fremst. Jeg synes modelljernbane er kjempeartig selv, jeg. Men de må vel i det minste få se på når jeg leker, sier han med glimt i øyet.
- Jeg har noen hobbyer til.
Det er data, ikke unaturlig, kanskje etter som han de siste 15 årene har arbeidet med dataløsninger for helseinstitusjoner. I tillegg er Finn lidenskapelig slektsforsker og har sittet i landsstyret for DIS som betyr Data i Slektsforskning.
- Det er lang vei fra en godt betalt konsulentjobb innen data til å bli lokal kirkebyråkrat?
- Ja, men jeg har lenge tenkt at jeg en gang ville arbeide innen kirkelig sammenheng. Det tiltaler meg og kirkevergen har mange interessante utfordringer. Kirkegårder og kirkebygg er en ting. Men tenk også på at jeg har personalansvar for alle som arbeider i kirka her i Orkdal bortsett fra prestene som har biskopen som arbeidsgiver, sier han og legger til at han ble lei av all reisinga som datakonsulent.
- I firmaet hadde jeg hadde ansvar for hele landet, og var oppe i 150 reisedøgn. Nei, det var ikke noe særlig, og tenk på all tida som gikk til pendling mellom Fannrem og Trondheim med buss, flere timer hver dag. Nå setter kona pris på at jeg kommer hjem i rett tid.
Skumle gravsteiner
Under intervjuet ringer det i kirkevergens telefon.
- Ja, jeg har prøvd å få tak i deg. Jeg skulle gjerne hatt er prat om sikring av gravminner. Kan vi gjøre en avtale? Ok, da sier vi det.
Den nye kirkevergen understreker at han er veldig opptatt av sikkerheten på kirkegården. Han er litt redd for hva som kan skje.
- Jeg har gått og kikket litt på kirkegårdene, og det er en del skumle, store gravsteiner som er helt løse og det skal ikke mye til før de faller, og da …,
- Hva med kirkene i Orkdal, er det penger til vedlikehold?
- Vi er ganske heldige i Orkdal, for vi har litt penger å bruke til dette. I 2003 er Moe kirke står for tur. Det gjelder generelt vedlikehold som blant annet maling og skifting av takrenner på enkelte punkter.
- Vi må også se på utvidelse av Orkdal kirkegård, det er påkrevet - det er ikke plass.
- Må vi regne med en strengere praksis slik som større grad av gjenbruk?
- Nei, jeg tror ikke det. Vi skal unngå en praksis som strir mot folks følelser på dette området, sier Finn Karlsen som mener at dersom arbeidet med utvidelsen kommer i gang i år, skal det gå bra.
- Du sier at kirkegårdene skal bli de vakreste stedene i bygda, hvordan skal det gå til?
- Hele staben på kirkekontoret skal bli utkommandert ... nei, det var en spøk. Men vi er avhengig av en god dugnadsinnsats slik det har vært i alle år her i Orkdal prestegjeld, sier kirkeverge Finn.
Ola Garli
Avskjed med Bertel Aasen
Bertel får - med rette! - med seg mange gode ord og stor takk for tjenesten har utført her i Orkdal.
På bildet ser vi gaven han og Tone fikk fra Orkland menighet. Klikk på bildet for å gjøre det større.
Takketalen han fikk med seg fra Geitastradn menighet var kanskje litt utenom det vanlige. Klokker og menighetsrådsformann Ingrid Husdal Svorkmo hadde satt det hele på rim!
I 1978 ble det behov for ny prest, etter innkomne søknader, ble Bertel vurdert som best. Og årene, ja de går, nå har Bertel vært her i 24 år.
I Geitastrand kirke har han ofte vært til stede, i flere sammenhenger, både i sorg og glede. Et menneske i sorg, kan være langt nede, da er Bertel alltid beredt og fullt og helt til stede.
Livet er ikke alltid bare glede, de fleste opplever tap, da er Bertel også flink til å forkynne det glade budskap. Mange har nok i sorgen funnet trøst idet, og dermed opplevd en indre fred.
Ellers er Bertel litt av en friskus, rundt ham kan det bli det reneste sirkus. Der Bertel er tilstede, er det som regel latter og glede.
Men han har det travelt til tider, for Bertel har mange sider. På sommerstid er han stadig på farten, han må jo følge med hvordan det går med multekarten. Så når det er kronår for fjellets gull, drar han grytidlig ut, og gir seg som oftest ikke før bøtta er full.
Om vinteren er nok det store, å få gå på ski, da er han ofte å se i løypene, med god fart og gli. Ofte har han nok også som mål å gå høyere opp, helst til fjellets høyeste topp.
Vi vet han mestrer godt sitt presteyrke, men han har også på bilcross fått vist sin styrke. Der konkurrerte han med både politi og menigmann, husker ikke hvem som drog seieren i land.
Du har nok utrettet mye i løpet av disse årene, mangt et besøk rundt om på alle jårene. Pilgrimsvandringer, alphakurs og sorgarbeid,
de fleste har nok møtt deg på sin vei.
Ja du har nok satt mange dype spor, og for en ny å ta over etter deg, vil nok bli en utfordring ganske stor. Men vi ønsker deg lykke til i ny jobb, selv om du vil bli savnet. Kanskje ser vi deg av og til, for det er jo ikke så langt herfra du har havnet.
Ingrid Husdal Svorkmo