Hva skjer etter et dødsfall i familien?

Hva skjer først?

Dersom et dødsfall skjer på institusjon, finnes det betjening som hjelper til rette med å melde fra til riktige instanser (lege, politi, og begravelsesbyrå). Dersom dødsfallet skjer ved en ulykke, vil politiets og hjelpemannskapenes rutiner følges. Skjer dødsfallet i hjemmet eller i annen privat sammenheng, tilkalles lege. Legen utsteder en dødsattest, der det bekreftes at vedkommende faktisk er død og hva dødsårsaken var.

Hvem gjør hva?

Det er nærmeste pårørende som tar ansvar for det som så skjer. Noe av det første som måavklares, er derfor hvem som skal være ”ansvarlig for gravferden”. Dette er en viktig person,fordi vedkommende tar avgjørelsene i spørsmål som har med avdødes ferd mot det siste hvilested å gjøre.

Gravferdsloven foreskriver i hvilken rekkefølge nærmeste familie kan ta ansvar for den som er død og tilrettelegge for seremoni og gravlegging. Dette er: ektefelle, barn (ikke nødvendigvis i aldersrekkefølge), foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Den ansvarlige må være over 18 år. Dersom det er uenighet mellom familiemedlemmer (med lik rett) om hvem som skal være ansvarlig for gravferden, tar kommunen (ved rådmannen) den endelige avgjørelsen. Dersom det skulle skje at ingen kan ta ansvar for gravferden (eksempelvis at det ikke finnes nære gjenlevende familiemedlemmer), må kommunen besørge denne. Kommunen kan da kreve utgiftene dekket av dødsboet.

Hvilken rolle har begravelsesbyrået?

I utgangspunktet kan familien selv ordne alt som har med stell av den avdøde og gravferdsseremonien å gjøre. Begravelsesbyråene er imidlertid etablert som private foretak med sikte på å bistå de pårørende i deres arbeid med å gi avdøde en verdig gravferd, og følge opp formaliteter knyttet til dødsfallet. Det er såpass mye å passe på i forbindelse med et dødsfall at de fleste i praksis benytter de tjenestene begravelsesbyråene gir.

Byrået kontaktes normalt umiddelbart etter at dødsfallet er inntrådt, og stiller opp til samtale for å gå gjennom alle formaliteter og drøfte praktiske forhold rundt seremonien. Vanligvis har begravelsesbyrået på forhånd hatt kontakt med kirkevergens kontor for å klarlegge når gravferden kan foregå. Begravelsesbyrået noterer opp de vesentligste opplysninger om den som er død; navn, adresse, fødselsdata, nærmeste pårørende/ansvarlig for gravferden, ønsket tid for gravlegging, hvor avdøde ønskes gravlagt, om det skal være begravelse eller bisettelse med kremasjon, om det skal søkes om tillatelse til askespredning, om det ønskes kirkelig medvirkning til gravferden, om det ønskes medvirkning fra annet tros- eller livssynssamfunn mv. I samtalen drøftes det også enkelte detaljer knyttet til selve seremonien; hvilke sanger som skal synges, om det skal innhentes ekstra musikalske krefter (solosang eller -spill). Også valg av grav (om en ny grav eller en festet grav skal benyttes) –eller ønske om gravstedets beliggenhet blir gjerne meldt her.

Begravelsesbyrået melder så de aktuelle opplysningene videre til rette instanser:

• Tingretten i Kristiansand, som utsteder formell dødsmelding.

• Kirkevergens kontor i Mandal.

• Det tros- eller livssynssamfunn som familien ønsker bistand fra i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av seremonien. I Mandal er dette vanligvis: Adventistene, Den norske kirke, Human-Etisk Forbund, Jehovas Vitner, Pinsemenigheten Filadelfia, Salem.

Hvem fastsetter tidspunktet for gravferdsseremonien?

Gravferd skal etter gravferdsloven foregå innen ti dager, og det er Lindesnes kirkelige fellesråd ved kirkevergen som tar avgjørelse når det gjelder tidspunktet. Men dette skjer på bakgrunn av den kontakt begravelsesbyrået har med de pårørende. I Mandal opereres det med noen få unntak fra denne såkalte ”tidagersregelen”. Det er dersom nærmestepårørende ikke rekker å komme hjem fra utlandet (grunnet rutetider eller manglende kommunikasjonsmidler) eller dersom en av de nærmeste pårørende er i en livsviktig situasjon, der gjøremål ikke kan forskyves (forberedt operasjon, avgjørende eksamen osv). Bekvemmelighetsgrunner, som ukedag/ukeslutt, avbrutt ferie eller omkostninger generelt, vurderes ikke som tilstrekkelig til å fravike lovens tidsfrist.

Dersom avdøde blir kremert, skal gravlegging (urnenedsettelse) skje innen seks måneder etter dødsfallet.

Hvor kan gravferdsseremonien foregå?

Det normale i tidligere tider var at begravelser foregikk fra hjemmet, noe som fortsatt er både lovlig og mulig. Seremonien kunne og kan også foregå ute på kirkegården, dersom pårørende ønsker det. Det vanligste i våre dager er imidlertid å gjennomføre seremonien fra et verdig offentlig lokale, tilrettelagt for anledningen.

Fra 1920-og 30-tallet er det i Mandal kommune lagt til rette for å benytte Mandal gravkapell og kirkene til gravferd. I dag er det slik at Mandal gravkapell vanligvis benyttes til seremonier i Mandal. Gravkapellet står til rådighet også for andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke og livssynsnøytrale seremonier, dersom disse ikke heller velger å benytte egne eller andre lokaler. Dersom det forventes over ca 250 i gravfølget ved en kirkelig seremoni, kan man anmode om at Mandal kirke stilles til rådighet. På de andre stedene i kommunen er det kirkene som benyttes til kirkelige seremonier.

Valg og feste av grav

Et av de første spørsmålene som må avklares, er hvor i kommunen den avdøde skal begraves. Normalt skjer dette der vedkommende hadde bosted. Man kan ta i bruk en ny grav, som kirkevergen anviser (evt etter ønske fra pårørende). Eller man kan benytte en grav som er festet fra før.

Det er to typer festede graver. Det ene er grav som er festet ved siden av en annen grav (eksempelvis at én ektefelle er gravlagt for noen år siden, og det er reservert en grav ved siden av for den andre ektefellen). Det andre er at en festet grav har vært ubrukt i over 20 år. Da kan den benyttes til en ny gravlegging. Det er den som er formell fester av en grav som tar avgjørelsen om en grav kan benyttes eller ikke, og tillatelsen bør gis skriftlig til kirkevergekontoret. Er det avdøde selv som var fester av den aktuelle graven, er saken normalt avklart – da er graven reservert for ham/henne. Var avdøde fester av flere graver, og en av dem tenkes brukt, er det den som er ansvarlig for gravferden som tar avgjørelse om hvilken av dem som skal benyttes.

Alle som dør og blir gravlagt i Mandal kommune har krav på fri grav i 20 år. Deretter kan graven festes i 10 år av gangen. Men dersom det reserveres grav ved siden av til senere bruk (eksempelvis for ektefelle), betales det for den graven som reserveres. 20 år etter første gravlegging betales det så for begge, og da for 10 år av gangen.

Besøk av prest eller annen ansvarlig for seremonien

Etter at kirkevergens kontor har fått melding om dødsfallet, samt anmodning om kirkelig medvirkning, kontaktes nærmeste pårørende av en av de lokale prestene. Dersom pårørende har ønsket medvirkning fra et annet tros- eller livssynssamfunn, kontaktes pårørende av den som skal forrette i seremonien. I sørgesamtalen bearbeides dødsfallet, man samtaler om minneordene over avdøde, - og om andre forhold som gjelder selve seremonien.

Graven - etter seremonien

Når en begravelse er over, blir graven fylt igjen av kirkegårdsbetjeningen, og kranser og blomster lagt oppå graven. Slik blir graven liggende noen dager, inntil kranser og blomster begynner å visne. Da er det festeren som har ansvaret for at kranser og blomster blir fjernet. Kirkegårdsbetjeningen markerer også midlertidig med navn på graven hvem som er lagt i den, inntil gravminne (igjen) blir oppsatt på graven. Dette kan først skje seks måneder etter begravelsen har funnet sted, av hensyn til stabiliteten i grunnen.

Kremasjon og urnenedsettelse

Der det velges kremasjon, avsluttes gravferdsseremonien i seremonilokalet; og kisten fraktes til Kristiansand der avdøde blir kremert. Etter en tid blir urnen med asken etter avdøde brakt tilbake til Mandal og levert kirkevergens kontor. Der oppbevares den forsvarlig mens den ansvarlige for gravferden blir kontaktet med tanke på urnenedsettelse. Det blir så avtalt tid og sted for urnenedsettelsen, der de nærmeste gjerne er tilstede. Det er vanligvis kirkegårdspersonalet som sammen med pårørende foretar urnenedsettelsen ved en enkel høytidelighet. Det skal alltid være minimum to personer tilstede ved en urnenedsettelse.

Hvem skal være fester av graven?

Det skal alltid være en fester av graven, og festeren må være en person (altså ikke en institusjon eller en familie i fellesskap). Festeren er en juridisk person som kirkevergens kontor forholder seg til når det gjelder gravens bruk og vedlikehold. Etter at gravferden er gjennomført, blir den som var ansvarlig for gravferden kontaktet av kirkevergekontoret skriftlig, med tilbud om å være fester av graven. Dette skjer med mindre det allerede er gitt melding om at det er en annen som skal være fester av graven eller at det allerede er en fester av graven fra før. Når det er behov for ny fester av en grav, er det de pårørende som seg i mellom avklarer hvem som skal være fester, på linje med andre spørsmål som avklares i forbindelse med dødsfall og evt arv. Ved uenighet innen familien om hvem som skal være fester, tar kommunen (ved rådmannen) endelig beslutning.

Hva er festeavgiften, og hvor lenge kan graven festes?

Festeavgiften er fastsatt av kommunestyret, og justeres i forhold til den alminnelige prisstigningen. Når man reserverer en grav ved siden av en ny grav, er festetiden 20 år. Ved fornyelse av festet er festetiden kun 10 år. En grav kan i Mandal kommune festes i til sammen 60 år. Etter den tid kan det søkes om å få feste i ytterligere 10 år.

Gravminnet

Det er anledning til å sette opp gravminne på graven (evt oppdatere gravminnet med nytt navn). Gravminne bestilles hos et steinhoggerfirma, som kan ta seg av inngravering og montering. Det er også anledning til å benytte naturstein som gravminne, eller gravminner av annet materiale enn stein. Det er forskjellige regler for gravminnenes dimensjoner på kirkegårdene i Mandal kommune, regler som firmaene er godt kjent med.

På urnegraver kan gravminner settes opp umiddelbart etter gravlegging, da grunnen som regel er stabil også etter en urnenedsettelse. Men etter at det er gravlagt mennesker i kiste, gjelder altså en regel om å vente seks måneder før gravminnet settes opp, for at gravminnet ikke skal helle eller velte. Alle gravminner må imidlertid godkjennes for oppsetting av kirkevergen før oppmåling og utsetting kan foretas.

Vedlikehold av graven

Den som er fester av en grav, har ansvaret for at denne graven blir holdt i hevd. Det er altså anledning til å montere gravminne på graven, noe de aller fleste gjør. Graven skal være stelt og i orden; gravminnet være stødig, teksten lesbar osv. Om festeren faktisk steller graven selv, er opp til ham/henne. På tillatelse fra festeren kan hvem som helst stelle graven. Det er også ordninger for at tilsatte på kirkegården kan ta seg av det praktiske gravstellet, mot at festeren betaler for stellet til kirkelig fellesråd, enten fra år til år, eller ved at det avsettes midler på fond for en lengre periode.

Registrering

Kirkelig fellesråd fører register over alle som blir gravlagt på kirkegårdene i Lindesnes. Og det føres register over festere av graver i kommunen. Registrene er ikke alment tilgjengelige grunnet personopplysninger som er unntatt offentlighet. Men opplyninger om hvor navngitte personer er gravlagt, vil man normalt kunne få ved henvendelse til kirkekontoret. Årlig blir antall gravlegginger og seremonier meldt til sentrale myndigheter og Statistisk Sentralbyrå, til bruk i offentlige statistikker.

Kostnader

Å ta hånd om en avdød, fra dødsfallet til vedkommende er gravlagt, innebærer en kostnad også økonomisk. Som nevnt kan en familie velge å ta det hele og fulle ansvaret for den avdøde selv; stelle vedkommende, klargjøre for gravlegging, ta kontakt med kirkevergens kontor og følge opp alle formaliteter i forhold til andre myndigheter; uten begravelsesbyrå involvert. Der det hentes inn bistand fra begravelsesbyrået, betales det for disse tjenestene etter de takster begravelsesbyråene opererer med.

Den kirkelige medvirkningen til seremonien, samt arbeidet på kirkegården, betales det ikke for, såfremt avdøde hadde bosted i Lindesnes kommune. Eneste unntak er om man ønsker ekstra musikk. Da betales det for såkalt ventemusikk/forspill. Eventuelle solister som engasjeres eksternt, honoreres direkte. Andre tros- og livssynssamfunn får også statlig støtte til sin virksomhet, og disse følger på tilsvarende eller annen måte opp sine medlemmer og andre som ønsker deres medvirkning ved gravferden.

Kostnader til kremasjon og/eller askespredning påhviler pårørende; mens urnenedsettelsene etter kremasjon er gratis for dem som hadde bosted i Lindesnes kommune.

Betaling for gravminne skjer til det steinhoggerfirma en velger å engasjere, for kjøp av gravminne samt navnsetting på dette.

Flere avklaringer

Lurer du på noe mer knyttet til dette, kan du kontakte kirkekontoret i Mandal.