HJEMMEGUDSTJENESTE
Domssøndag
22.november 2020
HILSEN
Kjære menighet! Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.
Våre kirkerom er fortsatt stengte, så vi møtes til domssøndag på internett. Dommedag på nett: Gå gjennom dommedag i din egen sofa. Det er jo ikke fullstendig uten humoristisk klang.
Kanskje det er en lekse vi kan huske på litt i dag:
Å unne oss å le litt midt i alvoret.
For dommedag har blitt et for gravalvorlig uttrykk. Guds dom er en god dom. Det er en dom som skal tørke bort tårene og bringe fram en evig fred fylt av latter og glede. Slik sett er humor evangelisk, den forespeiler den evige glede og latter.
Jeg har forberedt en liten liturgi med bønner, tekstlesning og en full preken over søndagens tekst som dere kan følge hjemme. La oss vende oss til Gud i bønn:
INNLEDNING
I Faderens og Sønnen og Den hellige ånds navn.
Herre, send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg og føre meg til ditt hellige fjell, til dine boliger.
Gud, kom meg til redning! Herre, skynd deg til min frelse!
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som i begynnelsen, nå og alltid og i all evighet. Amen.
EVANGELIELESNING
(1.lesning: Jes 57,14-16 og 2.lesning: Åp 20,11-13)
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 25.kapittel:
Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’
Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’ Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»
Slik lyder det hellige evangelium
PREKEN
Vi har kommet til siste dag i kirkeåret. Domssøndag er en dag som symboliserer at vi stilles til ansvar for våre liv som mennesker. Gud krever våre liv til regnskap.
Litt avhengig av hva denne endelige dommen blir så sendes vi enten ditt det virkelig er et alvorlig problem med både termostaten og den generelle komforten. Eller så sendes dit der vi skal spille harpe på en sky omgitt av lubne babyer med vinger resten av livet. Jeg vet nesten ikke hvilken av disse skjebnene som høres verst ut.
Jeg synes Bibelens tekster og forestillinger om dommen er vesentlig mer interessante enn denne typiske forestillingen som hører hjemme i populærkulturen.
Det første vi hører i dagens tre tekster er at selv om de alle handler om Guds dom og Gud som historiens konge og dommer, så er det uttrykt gjennom ganske forskjellige forestillinger og bilder. Det er ulike og mangfoldige dimensjoner av mening i Bibelens forestillinger om dommen.
Bibelen består fortellinger om verden og dens kurs gjennom historien. Det er fortellinger og refleksjoner skrevet ned av forskjellige folk og fellesskap. Folk som i forskjellige tidsperioder, kulturer og sammenhenger har levd i en tro på og et forhold til Gud. Deres refleksjoner og fortellinger er selvsagt preget av deres situasjon og hvordan de forstod og så verden.
Så når vi leser skriften så må vi ikke låse oss fast i en overfladisk lesning av dens tekster. Vi må trenge dypere inn i deres verden slik at vi kan prøve å forstå intensjonene og skue sannheter bak dem, og la disse tale til oss.
Bare da kan vi føre disse intensjonene videre på en måte som gir mening for oss i dag. Vi som lever i en annen sammenheng med en ganske så annerledes forståelse av verden.
Noen vil kanskje anklage meg nå for å klippe brodden av dommen. Er jeg nok en flåsete prest som ikke tør å ta Guds ord alvorlig, og som derfor bortforklarer alt som er vanskelig og utfordrende i skriften?
Nei, jeg håper ikke det. Jeg ønsker faktisk det motsatte: Jeg ønsker å ta dagens tekster svært alvorlig. Å ta Bibelens tekster alvorlig betyr å anerkjenne Bibelens rike mangfoldighet og dens historiske sammenheng. Jeg tror at troen på Guds dom er helt sentral for kirken og den troen kirken forkynner.
Men for å gjøre det må vi la Bibelen selv vise oss hva dommens intensjon er, og utfordre alle de populære forestillingene vi har om Guds dom.
For når noen sier ordet dom i religiøs forstand i dag, så sees det nesten alltid som noe utelukkende negativt. Troen på dom sees av mange i dag på som noe som kan være undertrykkende og menneskefiendtlig: Dom er uttrykk for noe eller noen som prøver å heve seg over oss og sette en stopper for våre frie valg og frie utfoldelse, eller som enkelte menneskers smålige tanker om evig hevn og gudommelig sanksjonert selvhevdelse.
Dommen sees også på som noe potensielt skadelig. Som noe som skaper frykt for Gud som en truende kraft som slår oss ned hvis vi kommer til kort, og som derfor holder oss nede i en lammende angst. Et slikt syn på dommen gjør ethvert forhold til Gud basert på frykt i beste fall, ikke kjærlighet.
Det tegner et bilde av Gud som gjør Gud til en uberegnelig og snarsint skikkelse. En som er som en smålig aktor som leter i det som står med liten skrift i våre liv for å finne småting som han kan dømme oss nådeløst for.
Men dom i Bibelen handler ikke hovedsaklig om dette. Det er riktignok folk i Bibelens fortellinger som får saftige advarsler om Guds dom. Det er de som gjør urett, som undertrykker de fattige, enkene og innvandrerne. Det er gjerne makteliten: konger og de religiøse lederne som blir advart mot Guds dom.
Men dommens hensikt er ikke å straffe individer: å dømme enkeltmennesker til enten evig straff eller evig belønning. Dommerens funksjon i Bibelen er å gjenopprette det som er ødelagt av urett. Å dømme er å føre retten frem.
Dommens hensikt kan uttrykkes med et enkelt hebraisk ord: Shalom. Det er fred som er målet. Fred som i gode, sunne og sanne fellesskap bygget på gjensidig barmhjertighet.
Det er derfor Salmenes bok ikke frykter Guds dom, men lengter etter den: «Himmelen skal glede seg, jorden skal juble [...] For han kommer, han kommer for å dømme jorden. Han skal dømme verden med rettferd og folkene med troskap», står det i Salme 96.
For dem er ikke dommen en bekymring. Det er noe de lengter etter med all sin kraft i en verden fylt til randen med urettferdighet. Dommen er deres håp, for de ser hvor grotesk og urettferdig verden kan være.
Profetene, og Jesus med dem, dundrer til med veldig kraftig språk når de snakker om dommen. De kom fra en kultur som hadde sans for svært dramatiske og teatralske bilder. Antageligvis fordi den verden de levde i kunne være brutal på en måte som overlot lite til fantasien.
Profeten Jeremia knuser en stor leirkrukke foran prestene som et tegn på at de skal knuses for sin ondskaps skyld, og profeten Amos snakker om hvordan det onde folket skal slepes bort og ut av byen med store fiskekroker.
Det er voldsomme bilder. De kommer fra et raseri over all uretten som var i samfunnet, og antikken var en voldsom tid. Men vi trenger ikke å se langt etter utålelig urettferdighet, vold og ovegrep i verden i dag heller.
I Norge i dag er flertallet heldige som har slik vold og urettferdighet på avstand. Men det betyr også kanskje at vi ikke helt skjønner disse bildene, og bare avskriver dem som barbari fra fordums tid. Men de voldsomme bildene er desperate rop etter rettferdighet. Det er nødens sinte smerteskrik til Gud som spør om uretten virkelig skal gå ubemerket for seg?
Skal verden alltid forbli urettferdig? Skal alle de utallige ofrenes blod, smerte og grove krenkelse bare renne upåaktet bort i jorden og glemmes for alltid slik at de onde får seire? Men håpet om Guds dom er heller ikke bare en ren hevnfantasi fra de undertrykte. Det er ikke bare et håp om at de priviligerte undertrykkerene skal få sin fortjente dessert: en evig straff og vrede fra Gud.
Da ville jo fellesskapet fortsatt være brutt. Det ville bare vært snudd den andre veien. Derfor finner vi noe underlig i profetenes skrifter. Som vi har hørt fra profeten Jesaja i dag, der Gud sier: «For jeg fører ikke sak til evig tid og er ikke harm for alltid. »
Guds dom og sinne legges bort når freden og rettferdigheten har blitt etablert. Guds kjærlighet er for stor til at han kan glemme selv de urettferdige og onde som med domsordene først ble forkastet. Domsordene fullbyrdes aldri i evig hevn og hat.
Gud ser den ødelagte og falne menneskeligheten bak de urettferdiges forsteinede ansikter. Synden er en kraft som binder menneskers viljer med slaveriets lenker. Det er dette Jesus med sitt gudommelig blikk ser når han sier: «Far! Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør», fra korset. Vi er gitt et håp om at nåden alltid er større enn vreden.
Men Guds ukuelige nåde åpenbart for oss i Jesus Kristus, må aldri bli en billig nåde og unnskyldning for å begrave oss selv i urett og likegyldighet over andres lidelse. Domssøndag må minne oss på at verdens urett roper til Gud som Abels blod ropte på Gud etter at Kain hadde slått ham ihjel.
Dommen og de krasse profetordene må vekke oss opp fra vår slumring til et liv i sannhet og rettferdighet, til et liv som følger Jesus Kristus. Til et liv som leder til rettferdighet og glede.
Hans oppfordring er på samme tid enkel og krevende: Gi mat til de sultne, drikke til de tørste, klær til de nakne, ta imot de fremmede og besøk de isolerte, som om de var Jesus Kristus selv. Dette er Matteusevangeliet sin oppfordring: At vi som kirke må vise barmhjertighet mot alle mennesker, og spesielt de som lider nød, urettferdighet og isolasjon, for Gud er på deres side.
Derfor må kirken også være profetisk. Den må tale rettferdighetens sak høyt og tydelig. Kirken må tale jordens og de undertrykte sin sak. Kirken skal i sin kritikk av verden speile Guds vrede over all urett, men ikke på en måte som glemmer Guds frelsende nåde for alle mennesker.
Domstekstene er for at vi skal reflektere over vår egen vei og motiveres til å gjøre og se sannheten i det gode. Da bygger de oss opp. Tekstene er ikke til for at vi skal si: «Men se på disse andre menneskene! De er ugudelige de!». Da bruker vi Guds ord som djevelens sverd snarere enn som Guds nåde. Den endelige dommen er ikke vår å felle.
Dagens evangelium forkynner at Kristus er verdens konge og dommer. Hans endelige dom skal frelse og lege hele verden med sin uendelige nåde og barmhjertighet. Han har vist oss på korset at han vil gå ned langs dødens vei helt til det ytterste mørke for å vise sin nåde til alle, og strekke ut livets hånd som vi kan gripe fast i.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet.
FORBØNN
Herre, vår Gud, du hellige, forbarm deg over oss!
Hjelp oss å kjenne igjen din Sønn når han møter oss i våre minste søsken.
La hans kjærlighet bli til dom og frelse hver dag.
Når vår verden forgår, gi oss da av nåde del i den nye himmel og den nye jord der rettferdighet og glede bor, for Jesu Kristi skyld.
Amen.
HERRENS BØNN:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.
For riket er ditt, og makten og æren i evighet.
Amen.
VELSIGNELSE
Velsign oss, Gud Fader.
Velsign oss, Guds Sønn.
Velsign oss, Gud, du Hellige Ånd. (+)
Amen.
SALME
Noen må våke i verdens natt
(https://tv.nrk.no/serie/salmeboka-minutt-for-minutt/sesong/1/episode/27/avspiller#t=56m24s)
1.Noen må våke i verdens natt,
Noen må tro i mørket,
Noen må være de svakes bror,
Gud, la din vilje skje på jord!
Hjelp oss å følge ditt bud!
2. Noen må bære en annens nød,
Noen må vise mildhet,
Noen må kjempe for andres rett,
Gud, la ditt rikes tegn bli sett!
Hjelp oss å følge ditt bud!
3. Herre, du våker i verdens natt,
Herre, du bor i mørket,
Herre, du viser oss Kristi dag!
Selv under livets tyngste slag
Er vi hos deg, du vår Gud!
Amen, amen.
Tekst: Svein Ellingsen 1975
Melodi: Trond H. F. Kverno 1975