Gottfried Heinrich Gloger (1710-1779)
Gottfried Heinrich Gloger var født i Hannover, og fikk sin første utdannelse som orgelbygger hos faren, Johann Heinrich Gloger. Allerede i 1738 kom Gloger til Norge, og fikk i 1746 kongelig norsk privilegium som orgelbygger. Han var den største orgelbyggeren i Norge på 1700-tallet, gullalderen for europeisk orgelkultur. I årene fram til ca 1850 ble det foretatt en rekke reparasjoner av glogerorgelet, bl a på belgene som var utsatt for hard slitasje og sultne mus. Den første større reparasjon har sannsynligvis vært utført i 1780. I 1849 hersket det usikkerhet om orgelet var spillbart. Derfor ble landets fremste kirkemusikalske autoritet, Ludvig Mathias Lindemann, bedt om å komme til Kongsberg for å gi råd i saken. Orgelet ble så reparert i 1850 av den unge, norske orgelbygger Paul Christian Brantzeg. Under en brann på kirkeloftet på slutten av 1880-tallet fikk orgelet store vannskader, og i stedet for å reparere Glogerorgelet, fikk kirken i 1890 et nytt orgel bygget av tyskeren Albert Hollenbach. Etter hvert ble det et sterkt ønske fra menigheten om å få satt det gamle Glogerorgelet i spillbar stand, men det strandet alltid på manglende midler.
Storstilt pengegave
I 1928 ga så det utvandrede bysbarn, Tinius Olsen, Philadelphia, en storstilt pengegave til restaureringen av orgelet. Det som skjedde, var i korte trekk at Glogers originale vind-lader og spillemekanikk ble tatt ut og lagt på kirkeloftet. En elektrisk spillepult ble stilt opp på galleriet på motsatt side av orgelbalkongen, og det hele ble koblet sammen med elektriske kabler. Mesteparten av pipeverket ble ombygget for å tilfredsstille 1930 årenes klangideal, sterkt i mot Riksantikvarens råd. Glogerorgelet fra 1765 ble ikke restaurert slik forutsetningen var for pengegaven. I virkeligheten var det et nytt orgel som nå stod bak den barokke fasaden. De fleste delene av Glogerorgelet ble til alt hell tatt vare på og lagret på kirkeloftet. Det neste forsøket på å restaurere orgelet var i 1974 på initiativ av den unge og nytilsatte organisten, Reidar Hauge, men tiden var ennå ikke moden for en restaurering.
Restaureringen
Det finnes flere bevarte orgelfasader av Gloger, men da Glogerkomitéen startet arbeidet med restaureringsprosessen i 1993, var det bare på Kongsberg at det fantes så mange orgeldeler at en restaurering av selve orgelet var mulig. Etter et langt forarbeid med å skaffe midler til restaureringen, kunne orgelkomitéen i 1997 skrive kontrakt med den anerkjente tyske orgelbyggeren Jürgen Ahrend fra Leer i Nordvest-Tyskland.
En nasjonal kulturskatt
I januar 2001 stod Glogerorgelet ferdig, restaurert tilbake til det opprinnelige barokkorgelet fra 1765. Jürgen Ahrend hadde gjenskapt gamle klangidealer i restaurerte Glogerpiper sammen med nystøpte piper. Slik orgelet klinger i dag, må vi anta at det lød i andre halvdel av 1700-tallet. Kongsberg har nå Nordens største historiske instrument med 42 stemmer. Dermed har også Kongsberg kirke fått en helt ny internasjonal status som konsertkirke, og Kongsberg har lagt en alen til sin vekst som kulturby. Arbeidet med å ta vare på og restaurere ikke bare en nasjonal kulturskatt, men det største barokkorgel i Norden, var en stor dugnadsinnsats der mange deltok, ikke minst befolkningen i Kongsberg by.