Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 5. kapittel:
Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. 2 Han tok til orde og lærte dem: 3 «Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres. 4 Salige er de som sørger, for de skal trøstes. 5 Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden. 6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. 7 Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet. 8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. 9 Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. 10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. 11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, [lyver] og snakker ondt om dere på alle vis. 12 Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.
Slik lyder det hellige evangelium!
«Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham», hørte vi. Så følger det som gjerne kalles saligprisningene. Forestill deg at det samme skjer her, akkurat nå. At Jesus har sett folkemengden – om det er de som er utsatt for krigens gru i Ukraina, Palestina, Sudan eller Etiopia, om det er de som lever i samfunn uten sosiale sikkerhetsnett og hvor nøden kan være uutholdelig for de som faller utenfor. – Eller om Jesus bare har sett inn i våre helt alminnelige liv her i Norge, at du er en del av den folkemengden han har sett, med dine store eller mindre utfordringer, sorger og/eller gleder.
Så sier han til oss, her og nå: «Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres. 4 Salige er de som sørger, for de skal trøstes. 5 Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden. 6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. 7 Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet. 8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. 9 Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. 10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.»
* * * * *
Å være «salig», hva er det? Vi bruker jo ordet «salig» også i dagligspråket. Det å være salig knytter vi gjerne til opplevelser her og nå av nytelse, lykke eller velvære. Det greske ordet vi i vår Bibel oversetter med salig, makarios, kan bety både det å være heldig, glad, være privilegert eller velsignet. Vi kan altså forstå selve ordet, det er Jesu bruk av ordet som overrasker. – For de Jesus omtaler som salige, er jo ikke de vi oppfatter eller tenker om som salige, er det vel, det er vel heller tvert imot …?
Mens vi måler hverandre ut fra evner, egenskaper og prestasjoner, så er det ikke slik i saligprisningene. Jesus sier ikke: Salige er de vellykkede, de rike, pene, at det er de ressurssterke som er de salige. Han sier heller ikke: Salige er de rett-troende, de med de riktige meningene, eller de fromme, de som går ofte i kirke. Nei. Jesus poeng er ganske enkelt at våre måter å måle og vurdere, ikke rekker til, ikke evner å se hva et menneske egentlig er. I kirke og teologi kalles dette gjerne gudsrikets hemmelighet, eller personhemmeligheten, det går om Guds nådige blikk på oss, som vedstår seg sin skapning og sier «du er min, jeg har skapt deg i dag» – at det er i det blikket vi skal leve og forstå oss selv.
Martin Luther kan om dette si at mennesket og hele det kristne fellesskap, dypest sett, er «res incognita», en ukjent størrelse. – Altså at ingen av de kategorier eller analytiske verktøy vi bruker for å forstå verden og virkeligheten, strekker til for å forklare mennesket eller hva det er å være et menneske, men at det kun er Guds nådige blikk som avslører hva mennesket dypest sett er – en Guds skapning, skapt av Gud, til Gud – Gud som er makten til å være til i alt det som er til.
* * * * *
Er så alt fokus i saligprisningene rettet mot fremtiden? Nei, for det handler ikke bare om at trøsten, arven, det å bli mette, det å få barmhjertighet, at det er noe som skal skje der fremme, i Guds fremtid. Nei, Jesus sier jo også «Gled og fryd dere», altså: Gled og fryd dere her og nå! Ikke fordi noe umiddelbart rundt oss endres når vi hører Jesus si ordene, for det gjør det jo ikke, men fordi vi her og nå skal få forstå oss selv som del i Guds fremtid, se oss med Guds nådige blikk.
Ser du: Mennesket tilkjennes en verdighet som skapt i Guds bilde, med «Guds stempel på din panne», som Henrik Ibsen sier det poetisk i Peer Gynt. – Du er mer enn alle dine seire og alle dine nederlag. La ikke de mål vi ellers bruker for å forstå og beskrive virkeligheten, få definere hvordan du tenker om deg selv, hvem du er. Tenk større om livet, tenk større om deg selv. – Hvil i Guds blikk og løfte, det løfte dåpsbarna, Bo, Jakob og Astrid Mathilde, personlig fikk i dag, og som ble gitt deg i din dåp, løftet om nærvær og ivaretagelse også over tidens grense, gjennom døden.
Har da kristentro blitt et opium for folket, et håp om og en tro på noe der fremme som i praksis holder folket nede, passiviserer, som hindrer endring i samfunnet? Til tider har det nok vært slik, men da hører vi ikke godt nok etter. For Jesu kall er jo samtidig at vi skal levendegjøre Guds rike her og nå, søke rettferdighet, vise barmhjertighet, skape fred. – Et blikk på livet hvor vi alle kalles til å vandre den vei Jesus vandret, i tjeneste for sine medmennesker.
* * * * *
Det er allehelgensdag. I dag, i kirker over hele landet, minnes vi særskilt de som har gått før oss, de som nå er døde. Her i vårt sokn leses nå i dag navn på de som er gått bort siste år, det skjer i Lovisenberg kirke.
Det er vondt å miste en som stod oss nær, om det er familie, venner, eller andre vi kjenner. Uavhengig av hvor god relasjonen vi hadde til den døde, så gjør det vondt når vi mister. Livets endelighet slår mot oss, vi skal ikke være her for alltid. Det jeg kjenner som mitt liv, alle seire og nederlag, sorger og gleder, det hele skal én dag ta slutt.
Allehelgensdag er mer enn en minnedag, det er også dagen vi ser frem – ser langt frem, mot Guds fremtid, og hvor vi leser saligprisningene. Nettopp når vi minnes våre døde, og selv minnes om at vi selv en dag skal dø, nettopp da holder vi frem saligprisningene. Vi holder frem troen på menneskets verd. Det er en frigjørende tro å få hvile i – men også en tro som kaller oss til tjeneste her og nå. Den innsikt vi eier i troen, om mennesket som «res incognita», ukjent størrelse, at hva vi dypest sett er som mennesker kun er noe vi kjenner i troen, og som her i dag uttrykkes i saligprisningene, den krever at vi skal arbeide for å verne om mennesket verd. – Et blikk på tilværelsen som gjør livet og mennesket til noe så uendelig stort og verdifullt.
Jeg vil til slutt peke på to mer poetiske forsøk på å gjøre den ivaretagelse og det liv som venter på den andre siden av tidens grense, på å gjøre det mer forståelig for oss. Det første er fra Martin Luther, altså fra 1500-tallet. Luther sier: «Like lite som et barn i mors mage vet noe om eller kjenner til det liv som venter når det er født, like lite vet vi om det liv som venter oss etter dette.» Det andre forsøket er fra Johan Grips dikt «Hentet», hvor Grip sammenligner håpet om fortsatt ivaretagelse ved livets slutt, gjennom døden, med barnas opplevelse av og glede over å bli hentet når barnehagedagen er omme: Å løpe hvinende mot porten og kaste seg i armene på den som er kommet for å hente. Jeg håper at det skal skje «nøyaktig slik», skriver han. – Dere finner diktet på baksiden av dagens innstikk. (Se under.)
Våg å tenke stort om livet – våg å sette din lit til Jesus Kristus!
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellig ånd, som var, er og være skal, én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Hentet
Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der
sønnen min går,
blir de for eksempel «henta».
Sunniva, du er henta!
roper
de, når for eksempel
Sunniva
blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har
i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
rett
i armene på den
som står ved porten
og er kommet for å hente.
Når også jeg en gang
får øye på
at noen står i porten
og skal hente meg
da håper jeg
at det vil skje
nøyaktig slik.
(Diktet «Hentet» er fra Grips debutsamling Enkle dikt som kom ut i 2003.)