- Vi får mange tilbakemeldinger om at folk savner flere måter å gi på. Følelsen kjenner jeg selv også: «Jeg tenkte å gi og har lyst å gi, men har ikke penger på meg!» Da er det lett å føle seg dum. Vi lager et «utenforskap» hvis man sender rundt en korg som mange «ufrivillig» må la gå forbi, sier kirkeverge Kjetil Solvi Nordstrøm til menighetsbladet Folk og Kirke.
Han ivrer for at kirken skal tilby ulike måter å gi til menigheten sin på. - Folk foretrekker ulike løsninger, og har også mindre og mindre kontanter med seg. Derfor må vi ha et utvalg av måter man kan støtte menighet og samarbeidsorganisasjonene deres på, sier Nordstrøm.
Nå kan du bruke betalingsappen mCash i både Skåre, Vår Frelsers og Rossbø menighet. Den lastes enkelt ned på mobilen, og ved hjelp av en QR-kode du får i kirka, finner du enten valgt tjeneste eller velger beløpet du vil gi til ofring. Også betaling via SMS og bankterminal er mulig på flere arrangement i menighetene.
Vil snakke høyt om givertjeneste
Men mest av alt slår kirkevergen et varmt slag for fast givertjeneste.
- Ønsker du å støtte din lokale menighet, gjør du det aller best gjennom å tegne en giveravtale. Da får man også skattefradrag for hver krone man gir over 500,-. Giveren registrerer seg via nettet med bankID og legger inn et fast trekk, månedlig, kvartalsvis eller halvårlig. Man trenger ikke gi så mye heller, det vil uansett bety mye for den lokale menigheten over et år. En hundrelapp i måneden klarer mange å gi, mener Nordstrøm, og gir et eksempel:
- Har vi 100 personer som gir 200 kroner i måneden, blir det 20 000 kroner i måneden til menigheten. Det blir igjen 240 000 i året som vi kan drive trosopplæring for. Hvis vi ikke snakker høyt om dette, så sier vi i praksis nei takk til disse pengene. Og vi sier også egentlig at penger ikke betyr noe, og det er vel ingen enige i, smiler kirkevergen.
- Må følge utviklingen
Kontanthåndtering i kirken har også kostnader knyttet til seg. Personalbruk, bilag, frakt til en stadig mer utilgjengelig bank og gebyrer både for å telle dem og sette dem inn koster stadig mer penger.
- Det er dårlig økonomiforvaltning å satse på kontanter, mener Nordstrøm. Er du er registrert med fødselsnummer og annen informasjon gjennom avtalegiro så vil det du gi pr SMS også bli registrert som grunnlag for skattefri gave.
- Tror du giverinntektene vil stige på grunn av dette?
- Vi kan ikke forvente noen tidevannsbølge av betalere, men vi må følge den tekniske utviklingen og være tilgjengelige for giverne.
- Hvorfor skal folk gi til sin lokale menighet? Får ikke kirka tilskudd fra staten?
- Vi får bare tilskudd til lønn og kirkebygg. Men vi har lyst til å gjøre enda mer for barn, ungdom og voksne, eller pensjonister og andre vi henvender oss til. Da trenger vi midler. En del arrangementer ønsker vi skal være tilgjengelig for alle, ikke alt kan finansieres ved deltakeravgift. Vi byr for eksempel inn til jubilantfester og vi inviterer de som har mistet noen siste året. Jeg mener vi gir til menigheten fordi vi ønsker å være gode for hverandre. Man kan få ting tilbake som man ikke hadde forestilt seg. Det er en velsignelse å gi, og en god opplevelse.
Ikke bare penger
- Hvorfor tror du det kan være vanskelig å snakke om at kirken ønsker givere? Man må liksom hele tiden si at en ikke vil «mase om penger»…
- Det tror jeg er kanskje historisk begrunnet og henger sammen med tidligere tiders avlatsbetaling. Folk får rett og slett feile assosiasjoner. Men det å snakke om penger bør være like legitimt som å snakke om bønn. Man har en givertjeneste og en bønnetjeneste. Gir man så får man en opplevelse av at man er med på laget, sier Nordstrøm, men understreker at givertjeneste ikke bare trenger å handle om penger.
- Man kan også gi av tiden sin og delta i menighetens arbeid. Ikke alle har tid til det, man er gjerne opptatt med jobb for eksempel. Kanskje man da har desto større mulighet til å gi penger. Men begge deler er like kjærkomment for kirken, understreker kirkeverge Kjetil Solvi Nordstrøm.