"Orgelet er i mine øyne og ører allikevel alle instrumenters konge! " Sitat Wolfgang Amadeus Mozart i et brev 1777
BRAGERNES KIRKES ORGLER
Av Jørn Fevang
Da Bragernes kirke i 2009 innviet sitt kororgel ble menighetens orgelplan fullført. Riktignok kan det sies at orgelplanen som helhet ble til underveis, for det ble aldri vedtatt under ett at det skulle bygges to instrumenter i kirken. Orgelkomiteen av 1992 drøftet denne muligheten, men kom til at et orgel nummer to fikk bli et senere prosjekt. For kantorene var visjonene likevel klare hele veien: På sikt ville det være viktig å bygge et kororgel foran i kirken. Dette hadde sin bakgrunn i den kirkemusikalske utviklingen ved byens hovedkirke.
Da kantorene Beate Strømme Fevang og Jørn Fevang ble ansatt som kantorer i 1992 ble det kirkemusikalske arbeidet bygget ut ved å etablere flere kor ved kirken. Profilen ble en rik og variert bruk av kor både i gudstjenesten og i konsertsammenheng, og fra og med 1992 har korenes plass primært vært nede i kirken. Dermed fulgte behov for et kororgel til å lede sangen og til å akkompagnere koret. Kororgelet gir dessuten også store muligheter for kammermusikk foran i kirken. Da kantor Anders Eidsten Dahl ble ansatt som kantor i 2001 fikk Bragernes, som en av de ytterst få kirkene i landet, et kirkemusikalsk team bestående av tre kantorer.
Etter dette er konsertvirksomheten bygget ytterligere ut.
Målsettingen for arbeidet med begge orglene i Bragernes har vært at de skal dekke et stort stilistisk spekter og kunne medvirke til kirkens mangfoldige musikkutøvelse. Dermed ble det ikke aktuelt å bygge orglene ut fra en mer historiserende tanke, slik det har vært gjort mange steder. Bruksbehovet har styrt profilen.
Da Oslo domkirke bygde sine orgel på 1990-tallet var utgangspunktet allerede fra starten at det ville være en fordel om samme orgelbygger bygget begge instrumentene. (Oslo domkirkes orgelhistorie av Hans Jacob Tronshaug, 1998, s.126.)
I Bragernes var dette helt åpent i og med at de to orglene ble planlagt hver for seg. Når det likevel ble samme orgelbygger som bygget begge instrumentene, må vi kunne si at dette har blitt en helhetsløsning der instrumentene er profilert meningsfullt i forhold til hverandre.
Konsulent for begge instrumentene har vært professor Bjørn F. Boysen.
HOVEDORGELET
KIRKENS FØRSTE ORGEL
ORGELBYGGER CLAUS JENSEN OG ORGELET FRA 1872
Claus Jensen er den største kunstnaren Noreg har hatt innan orgelbygging, ein fagmann på høgt, internasjonalt nivå. (Stein Johannes Kolnes i "Norsk orgelkultur".)
Det var nettopp Claus Jensen som bygde orgelet til den nye Bragernes Kirke i 1872. Claus Jensen
var født i Schleswig-Holstein i 1817. Senest i 1848/1849 hadde han som ferdig utdannet orgelbygger kommet til Norge. Han etablerte seg i Trondheim, og blant de mange instrumentene han bygde i Norge, er orgelet til Trefoldighetskirken i Oslo et godt eksempel. Det spiller fortsatt.
Orgelet til Bragernes Kirke ble ett av hans siste større instrumenter. Jensen døde i 1892.
Orgelet til Bragernes Kirke i 1872
Byggingen av en ny Bragernes kirke etter bybrannen i Drammen i 1866 innebar også planlegging av orgel til kirken. Stadsingeniør og byggeleder B. Geelmuyden sendte i juli 1869 et brev til domorganist L. M. Lindeman i Christiania med forespørsel om han kunne hjelpe til med å velge ut orgelbygger.
Lindeman var den mest sentrale norske kirkemusiker på 1800-tallet. Hans to kandidater til å bygge orgelet var A. Eriksen og C. Jensen. Begge leverte anbud.
Det er tydelig at C. Jensen selv har vært svært interessert i prosjektet. Han var i Drammen på befaring allerede i oktober 1869, lenge før han fikk oppdraget. Jensen hadde også en samtale med Lindeman om orgelet ved denne anledningen.
Claus Jensen utarbeidet to ulike alternativer, og i februar
1870 anbefaler L. M. Lindeman på det varmeste at oppdraget skal gå til ham:
Jeg har atter og atter gjennemgaaet den (disposisjonen) og finder den i enhver Henseende saa tilfredsstillende, at jeg vil høilig beklage dersom Kommunen skulde hindres i at vælge den.
.............. Men da han ikke synder sig med Arbeide paa dets Godheds Bekostning , men udfører alt med samvittighedsfuld Nøiagtighed, saa behøver han ogsaa meget længre Tid end sædvanligt. Det vil derfor være nødvendigt snarest mulig at fatte beslutning om at henvende sig til Hr. Jensen for at Arbeidet kan paabegyndes. ( Drammen Kommunale Arkiv Borgermesteren, brevpakke kirkene 1865-1871.)
Kontrakten med Claus Jensen ble undertegnet 30. mai 1870. Orgelet skulle ha 20 stemmer, og kostnadene skulle være 3000 spd. Instrumentet skulle stå ferdig ett år etter at kontrakten var inngått.
Uenighet om utformingen av fasaden
I oktober 1870 hadde kirkens arkitekt, Norgrenn, ferdig et utkast til galleri og orgelprospekt. I Drammen håpet man at Jensen ville komme til byen for å diskutere fasaden. Det hadde Jensen imidlertid ikke mulighet til, så fasaden ble diskutert pr. brev.
I mai 1871 skrev Jensen at han regnet med å sende orgelet fra Trondheim i slutten av juni. Han sier at prospektpipene og en del av mekanikken ikke kan gjøres klar før den endelige utforming av prospektet er ferdig. Arkitekten og orgelbyggeren var ganske uenige om utformingen av fasaden. Mye tyder på at arkitektens ideer seiret, og fasaden fremstår i dag som et vakkert nygotisk arbeid som står i stil med resten av interiøret i kirken.
23. juni ble det bestemt at en lokal snekker skulle utføre arbeidet, og dette skulle være ferdig 1. september. Da kirken ble innviet 12. juli 1871 var orgelet altså ikke på plass.
Avslutningen av arbeidet
15. august 1871 kom Jensen til Drammen. Julaften ble orgelet brukt første gang, selv om det ikke var helt ferdig. 30. januar 1872 holdt organist Christian Cappelen innvielseskonsert, og dagen etter holdt L. M. Lindeman sin godkjenningsprøve. Han var svært tilfreds med det nye orgelet.
Orgelet hadde følgende disposisjon:
Man. I:
Bordun 16',
Pricipal 8',
Rørføite 8',
Spidsfløite 8',
Octav 4',
Quint 2/3',
Octav 2',
Cornet 1,2,3 fag,
Trompet 8'.
Man. II:
Gedackt 16',
Salicional 8',
Gedacktfløite 8',
Gamba 8',
Salicional-octav 4',
Rørfløite 4',
Fagot 8'.
Pedal:
Subbas 16',
Principalfløite 8',
Gedackfløite 8',
Kopler:
II/I, I/P, II/P, 3 sperreventiler, 4 kassebelger,
Bassun16'
Kalkant KIRKENS ANDRE ORGEL
NYTT ORGEL FRA J. H. JØRGENSEN 1929
I 1929 ble Claus Jensens gamle orgel revet, og et nytt ble bygget av J. H. Jørgensens orgelfabrikk. Jørgensens orgelfabrikk er det største orgelbyggerfirma vi har hatt i Norge.
Den gamle fasaden ble heldigvis beholdt. Derimot var spillebordet nytt; Norges første elektriske. Orgelet var elektro-pneumatisk og fikk etterhvert 43 stemmer og 3 transmisjoner. Noen av disse stemmene ble føyet til i 1950-årene. Orgelet hadde taskelader.
9 stemmer fra det gamle Claus Jensen-orgelet ble brukt på nytt.
Orgelets positiv og svellverk ble plassert i store, nye betong-rom inne i tårnfoten.
For å få plass ble orgelgalleriet bygget ut, slik at prosjektet også grep inn i kirkens interiør.
Orgelet hadde følgende disposisjon:
Man. I:
Bourdun 16',
Principal 8',
Rørfløyte 8',
Salicional 8',
Principal 4',
Fløyte oktaviante 4', Denne stemmen er bevart og lagret i kirken.
Oktavfløyte 2',
Mixtur IV,
Fagott 16',
Trompet 8'.
Man. II:
Lieblich Gedacht 16',
Principal 8',
Gedacht 8',
Spissfløyte 8,
Unda Maris 8',
Bachfløyte 4',
Oktav 4',
Nasat 2 2/3,
Piccolo 2',
Scharff V,
Trompet 8',
Krumhorn 8',
Tremolo.
Man. III:
Nachthorn 16',
Principal 8',
Bourdun 8',
Quintadena 8',
Violin 8',
Voix celeste 8',
Principal 4',
Fløyte 4',
Nachthorn 2',
Sesquialtera II,
Mixtur IV-V,
Basson 16',
Trompet harm. 8',
Oboe 4',
Tremolo.
Pedal:
Akustisk 32',
Principal 16',
Subbass 16',
Gedachtbass 16', (fra II)
Principalfløyte 8',
Gedachtbass 8',
Koralbass 4',
Mixtur V,
Bombarde 16',
Trompet 8', (fra II)
Orgelet hadde alle de tekniske finessene som var nye i tiden. Etter hvert begynte imidlertid dette å svikte, slik at det mot slutten av 1970-tallet ikke var mye som virket.
Reparasjon av 1929-orgelet 1982
Det ble i 1979/80 en stor debatt om Bragernes-orgelets
skjebne. Orgelet var i elendig forfatning, og alle de orgelsakkyndige som ble rådspurt gikk sterkt imot en reparasjon.
Saken endte med at menighetsrådet vedtok å la Arne Nielsen hos Jørgensens orgelbyggeri reparere orgelet. Et nytt spillebord ble satt lenger ute på galleriet, mens det gamle spillebordet fra 1929 ble stående frakoblet på sin gamle plass. Taskene var byttet, membranene til releene var nye, og alle pipene var tatt ut og renset. Reparasjonen kostet ca. en halv million kroner, og det må i ettertid kunne sies at prosjektet var svært lite vellykket.
KIRKENS TREDJE ORGEL
NYTT ORGEL FRA CARSTEN LUND I 1998
I forbindelse med tilsetting av nye kantorer i 1992 uttalte prost Astrid Bjellebø Bayegan til Drammens Tidende at orgelet i hovedkirken burde byttes ut i løpet av 5 år. Jan Jørgen Skarre skrev en artikkel om saken i Drammens Tidende, og folk var i ferd med å bli oppmerksom på situasjonen.
Domkantor Arne Rodvelt Olsen var på befaring i kirken høsten 1992. Hans konklusjon var at orgelet var i så dårlig forfatning at arbeidet med å skaffe nytt orgel burde starte så raskt som mulig.
Menighetsrådet vedtok kort tid etter å bygge nytt instrument. Det ble nedsatt en orgelkomite med vide fullmakter. Komiteen besto av:
Prost Astrid Bjellebø Bayegan, leder, med vara Torstein Lalim.
Kantor Jørn Fevang, sekretær, med vara Beate Strømme Fevang.
Næringslivssjef Jan Jørgen Skarre (sistnevnte også organist i Drammen Baptistmenighet).
Tidl. sjefredaktør Gunnar Johnsen (til sommeren 1993).
Leder av Drammen City, Arvid Jellum.
Fra Menighetsrådet: Tørres Arnevik (fortsatte også etter perioden).
Fra nytt menighetsråd: Tor Hermansen 1994-1995.
Fra menighetsrådet: Aase Trydal.
Drammen Kommune oppnevnte kulturdirektør Beate Mo Alvegård som sin representant i komiteen.
Kirkesjef Per Ottar Johansen (fra høsten 1997).
I januar 1993 hadde komiteen sitt første møte, og rektor ved Norges Musikkhøgskole, professor Bjørn Boysen, ble bedt om å være konsulent.
Utgangspunktet var at prosjektet skulle ha et budsjett på 5. mill. kroner. Kirkelig Fellesråd gikk i 1993 inn for nytt Bragernes-orgel, og da prosjektet ble endelig vedtatt i bystyret i juni 1994 var det en stor seier for orgelkomiteen: 2,5. mill. kroner ble bevilget, og orgelkomiteen skulle samle inn et tilsvarende beløp.
Arbeidet med å samle inn penger startet allerede i 1993. Drammens Tidende trykket orgelbrev og orgelkort. Motivet var en tegning av orgelfasaden utført av Hilde Diesen. Det ble dessuten holdt en rekke støttekonserter. Orgelkomiteen møtte stor velvilje fra mange hold, og saken har var forholdsvis lett og markedsføre.
Våren 1995 valgte orgelkomiteen fire orgelbyggere som skulle inviteres til å gi tilbud på instrument. Alle leverte spennende prosjektbeskrivelser, og i april 1995 ble det avgjort at oppdraget skulle gå til Carsten Lund.
I juli 1995 var Lund i Drammen for å legge fram et noe redusert forslag til løsning slik at ikke budsjettet på 5 mill. skulle overskrides. Den foreløpige disposisjonen ble også bestemt på dette møtet. Carsten Lund ville bruke det meste av Claus Jensens pipemateriale om igjen, og det hadde hele tiden vært en forutsetning at fasaden skulle beholdes. Fasadens sidevegger er nye, da de originale var ødelagt i 1929.
Da kontrakten ble inngått i kirken 26. mars 1996 lød den på 35 stemmer, samt 7 forberedte stemmer til mulig bygging senere. Kontraktinngåelsen var en stor dag for menigheten og byen.
Høsten 1997 ble den endelige disposisjonen fastsatt til 38 stemmer. Da siste hånd ble lagt på prosjektet ble det likevel bestemt at en stemme nr. 39 skulle forberedes i tillegg. På nyåret 1998 ble også de siste avgjørelsene tatt m.h.t. spillebordets utforming.
I februar 2009 bestilte menighetsrådet den vacante stemmen,
nr. 39, slik at den vil stå ferdig sommeren 2009.
Byggingen av orgelet
Søndag 18. januar 1998 ble det gamle Bragernes-orgelet fra 1929 brukt under høymessen for siste gang. Mandag 19. januar startet arbeidet med å ta ut de stemmene som skulle brukes på nytt i det nye orgelet. Dette dreide seg i hovedsak om piper fra Claus Jensens orgel fra 1872, men også noen piper fra Jørgensen-orgelet fra 1929 ble tatt med. 21. januar ble de aktuelle pipene fraktet til København. Medlemmer i staben deltok i dugnad med å bære ut resterende piper. Drammen Rotary startet mandag 2. februar arbeidet med å kaste ut instrumentet. Dette var en tung jobb, og det var en stor mengde gamle orgeldeler som ble kastet ut gjennom rosevinduet over hoveddøren i kirken. 6. februar ble alt lastet i containere.
Neste punkt i prosessen var fjerning av betongvegger inne i orgelet. Før arbeidet tok til ble det bygget opp et reisverk, dekket med plast for å hindre støv i kirkerommet. Arbeidet ble utført av firma Ole K. Karlsen. 16 tonn betong ble fjernet. Firmaet stod dessuten for flytting av fasaden lengre frem på galleriet ved å skyve den på stålplater innsmurt med grønnsåpe.
Det er nedlagt adskille dugnadstimer for å få tårnrommet bak orgelet i orden. Gammel murstein måtte fjernes, murverket og taket over repareres. Rommet skulle dessuten males.
Orgelet har følgende disposisjon:
Man. I:
Bourdun 16',
Principal 8',
Rørfløyte 8',
Spissfløyte 8',
Oktav 4',
Nathorn 4',
Quint 2 2/3,
Oktav 2',
Mixtur V, Trumpet 8'.
Man. II:
Salicional 8',
Gedakt 8',
Gamba 8',
Principal 4',
Rørfløyte 4',
Nasat 2 2/3,
Blokkfløyte 2',
Ters 1 3/5,
Scharf IV,
Clarinet 8',
Man. III:
Gedakt 16',
Bourdun 8,
Flute harminique 8',
Viola da gamba 8',
Voix celeste 8',
Flute traverse 4',
Oktav 2',
Tromp. harm. 8',
Obo 8',
Clarion 4'.
Pedal
Bourdun 32',
Principal 16',
Subbass 16',
Oktavbas 8',
Gedakt 8',
Oktav 4',
Bassun 16',
Trumpet 8'.
Orgelet er bygget etter eldgamle prinsipper i orgelbyggekunsten. Instrumentet er mekanisk, dvs. det har direkte overføring fra tangent til pipe. Orgelet inneholder ca. 9 stemmer fra Claus Jensens første orgel, og stilmessig er det et symfonisk orgel.
De fleste pipene er laget av en legering av tinn og bly. Mange piper er i eik og noen også i kobber. Spillepulten er laget som et terrassespillebord. Slike spillebord er mest vanlig i Frankrike, men også i Norge finner vi slike eksempler i slutten av det forrige århundre.
Det nye orgelet er et resultat av at svært mange mennesker har nedlagt et stort antall dugnadstimer. Kommune og kirke maktet i fellesskap å skaffe byen et orgel av internasjonalt format. ORGEL FORAN I KIRKEN KORORGELET
En stund etter at hovedorgelet var ferdig tok kantorene til orde for at menigheten måtte prøve å realisere drømmen om et kororgel. Menighetsrådet nedsatte en ny orgelkomite, og denne gangen fikk komiteen følgende medlemmer:
Prost Astrid Bjellebø Bayegan, leder, med vara: Torstein Lalim.
Kantorene Anders E. Dahl og Jørn Fevang.
Gitarist Martin Haug.
Rolf A. Berg, frivillig i menigheten.
Ole Kristian Karlsen, Bragernes Menighetsråd.
Senere ble komiteen supplert med kantor Beate Strømme Fevang.
Sokneprest Kristin Fæhn tiltrådte komiteen da hun begynte sin tjeneste i 2006.
Kirkesjef Per Ottar Johansen og senere hans etterfølger, kirkeverge Ivar Nygård.
Også denne gangen ble prosfessor Bjørn F. Boysen bedt om å være konsulent.
Som nevnt tidligere var bakgrunnen for kororgelet at gudstjenestelivet etter 1992 hadde utviklet seg i en retning hvor koret deltar i gudstjenesten foran i kirken og ikke på galleriet. I mange år har det vært fast koroppstilling med stoler på venstre side foran i kirkerommet. Denne oppstillingen er riktignok flyttbar, og ofte er det også tilsvarende oppstilling på motsatt side.
Arbeidet med kororgelet
Det skulle ta noen år å realisere prosjektet. Gjennom Drammen Kirkelige Fellesråd bevilget Drammen Kommune i 2005 en halv million kroner til prosjektet. Det var vanskelig for komiteen å vite hvor mye et orgel ville komme til å koste, ikke minst fordi det var uklart hva Riksantikvaren ville kunne akseptere av plassering og størrelse.
I november 2004 hadde Bjørn F. Boysen og Jørn Fevang et møte med representant for Riksantikvaren i kirken, og i 2005 ga etaten klarsignal til at det kunne arbeides videre ut fra en plassering under galleriet på kirkens nordside.
Valg av orgelbygger
Etter at interessenter hadde meldt seg ba orgelkomiteen om tilbud fra fem av disse orgelbyggerne. Fire av disse leverte tilbud: Brødrene Torkildsen, Ålems Orgelverkstad, Marcussen & Søn orgelbyggeri og Carsten Lund Orgelbyggeri.
Etter en totalvurdering samlet orgelkomiteen seg om Carsten Lunds utkast. Ikke minst var Lunds arkitektoniske utforming best i forhold til kirkerommet. Utfordringen var å skape en fasade som passer til kirkens arkitektur og som ikke er for dominant. Fasaden måtte ikke forrykke balansen i denne følsomme delen av rommet. Etter en lengre prosess, med god kontakt med Riksantikvaren, godkjente biskopen hele orgelprosjektet, inkludert et av Carsten Lunds fasadeutkast. Spillepulten er plassert sideveis. Kontrakten ble inngått 15. mai 2008.
I tillegg til den offentlige bevilgningen er orgelet finansiert ved en lang rekke større og mindre private gaver og store gaver fra Sparebanken Øst, Sparebank 1 og Lydia og Harald Lyches Fond.
Om orgelets klanglige profil sier orgelbygger Carsten Lund:
Orgelet skal primært kunne bære og lede menighetssangen… Orgelet skal have en dynamisk rekkevidde som gjør det velegnet til akkompagnement av kor og solister. Endvidere skal orgelet kunne benyttes til solistiske oppgaver... Orgelet disponeres, mensureres og intoneres så det bliver velegnet til fremførelse av barokkens musikk og beslægtede stilarter, hvorved instrumentets klanglige profil kommer til at fremstå som en utvidelse av og/eller kontrast til hovedorgelets symfoniske profil. (i tilbudet av 12. 9.2007)
Orgelet har følgende disposisjon.
Man. I:
Principal 8',
Rørfløyte 8',
Octava 4',
Nasat 2 2/3
Octava 2',
Mixtur III.
Man. II:
Gamba 8',
Gedakt 8',
Gemshorn 4',
Nathord 2',
Dulcian 8'.
Pedal:
Subbas 16',
16', koppel i manual II som også kan koples ned.
1 mekanisk frikombinasjon.
Jubilate Deo omnis terra! – Juble for Herren, hele jorden!
Orgelet er kalt instrumentenes dronning - eller som Mozart sa: ”alle instrumenters konge”. For Bragernes kirkes vedkommende er orgelet en del av det totale musikkmiljøet; gudstjeneslivet, korene og konsertene. Orglene er ikke bygd først og fremst på grunn av sansen for gamle tradisjoner. Instrumentene er bygd fordi de er viktige elementer for at kirken skal synge videre under sin pilegrimsvandring gjennom verden.
Gammelt og nytt, tradisjon og fornyelse, er alt sammen En Ny Sang For Herren!
Juble for Herren hele jorden!
Orgelbygger Carsten Lund
Carsten Lunds orgelbyggeri ligger i Birkerød ved København. Carsten Lund ble utlært som orgelbygger 1961 på Frederiksborg Orgelbyggeri og var senere ansatt som svenn samme sted. I årene 1962-66 var han medarbeider hos orgelbyggeren og orgelarkitekten Poul-Gerhard Andersen, og i denne perioden vaktes hans interesse for orgelbygningens historie og de nasjonale orgeltyper og for utviklingen av en moderne orgelarkitektur, basert på nordeuropeiske tradisjoner.
Carsten Lund har utviklet sin egen, personlig pregede orgelstil, som forener en enkelt og ofte spenstig design med en klanglig og teknisk oppbygging, som står i gjeld til renessansens og barokkens orgelkunst. Det er i denne forbindelse nærliggende å snakke om en videreføring av den danske orgelbevegelses idealer. Et eksempel på denne orgeltype kan ses og høres i Sct. Stefans Kirke, København.
Som en av de første i Danmark har Lund eksperimentert med på nytt å t i bruk klassiske konstruksjons- og håndverksmetoder. Dette har ført til, at han siden 1990-årene - på oppfordring - harbeskjeftiget seg med stilkopiering; foreløpig er det blitt til en 'rekonstruktion' af barokorglet i Garnisons Kirke,København og en liten serie portativer (håndorgler) i tidlig renessansestil.
Bragernes kirkes hovedorgel er derimot i en helt annen stil: Den symfoniske.