Av Jørn Fevang
Organist Daniel Hanssen ble født i Sarpsborg i 1895. Han ble ansatt som organist i Bragernes kirke i 1924, og hans første tjeneste ble påskehøytiden dette året. Han kom til å bli i Bragernes kirke i 40 år fram til 1964. Han var kjent som en svært dyktig orgelspiller, og ikke minst var han berømt for sine improvisasjoner. Med sitt «Daniel Hanssens kor», som han startet allerede i 1919, fem år før han ble ansatt i Bragernes, framførte han utallige større og mindre verk. Han skrev også flere betydelige verk selv. Ikke minst skrev han mange arrangementer til klokkespillet da det kom til byjubileet i 1961. Disse notene ble funnet i en krok i kirketårnet. Mange av disse arrangementene brukes stadig.
Ett av de større verkene er kantaten til Strømsø kirke i 1942. To år senere skrev han en stor kantate til Drammen ungdomsforening. Denne kantaten ble også oppført på nytt i Drammens Teater 8. mai 1945. Det er ikke kjent hvor notene til denne kantaten befinner seg. Hanssen ble tildelt kongens fortjenestemedalje i gull i 1963, og han sluttet i Bragernes i 1965, 70 år gammel. Daniel Hanssen døde julaften i 1982 og er gravlagt på Bragernes kirkegård.
Kantaten fra 1942
Kantaten fra 1942 er et bredt anlagt verk for kor, to solister, en solokvartett, strykere og orgel. Teksten er skrevet med tanke på kirkejubileet i Strømsø kirke i 1942. Tekstforfatteren er av soknepresten i Strømsø kirke Bjarne Eriksen. Den omhandler kirkens kamp og endelige seier. Bjarne Eriksens tekst inneholder også bønner om evig hvile (ro) for slekter som har gått foran oss. Det er interessant at Eriksen løfter fram slike setninger fra requiems-tradisjonen. Her tilfører han norsk lutherdom dimensjoner som ikke har vært spesielt vanlige. Det er i denne sammenhengen interessant at Daniel Hanssens kor året etter oppførelsen av kantaten gikk i gang med Sigurd Islandsmoens nye Requiem, et verk skrevet av organisten i Moss.
Teksten i kantaten må også ses i lys at situasjonen i 1942: Det mørkeste krigsåret. Her omtales klokker som skal ringe fred, at lenkene vil falle, at mørkets makter trakter efter å få lagt Guds verk i grus, om verdner som forgår osv. Forfatteren Ronald Fangens og komponisten Arild Sandvolds kantate til Det Norske misjonsselskaps 100-årsjubileum samme år har de samme aspekter: ... «mens verdensriker stiger og de synker, går kirken mot fullkommenhetens vår». ( Norsk salmebok nr. 536 vers 1) Her er det doble meninger i mange av setningene, og disse to verkene må ha talt sterkt i samtiden.
Hanssen og Eriksens kantate slutter med de store vyene om kjerubene og serafene som troner i himmelen om Guds evige kongestol. Dette er visjoner og realiteter for den kristne kirke til alle tider.
Tonespråket til Daniel Hanssen må kunne kalles en type senromantisk impresjonisme. Dette er vakker musikk skrevet av en musiker med god kompositorisk penn. I kantaten kan vi høre temaer fra to kjente salmer: «Kirken den er et gammelt hus» og «Mektigste Kriste». Den første synges inne i kantaten mens den andre er finalen.
Tilblivelsen av kantaten og uroppførelsen i 1942
Daniel Hanssens kor har etterlatt seg en protokoll som går fra 1933 – 1949. Protokollen inneholder avisutklipp og årsrapporter samt utførlige håndskrevne styrereferater etc. Protokollen eies av Bragernes menighetsråd men er deponert i Drammen Byarkiv slik at den er tilgengelig for alle. Protokollen er svært omfattende, og den kaster lys over kulturlivet Drammen; særlig under krigen.
Det som finnes her viser oss prosessen med å innøve kantaten og framføringen av den. Protokollen gir oss også visse glimt av den situasjonen folk var i 1942.
Teksten til kantaten ble utgitt i diktsamlingen «Duggdråper» i 1943, men teksten er skrevet før 1942. Mye tyder på at Daniel Hanssen må ha begynt på kantaten allerede i 1941, for i korets beretning for sesongen 1941/1942 kan vi lese at koret hadde en stor konsert med annen musikk 4. mars. Deretter startet innøving av kantaten. Kantaten var altså ferdig da. Om dette arbeidet står det:
Resten av prøvene i sesongen (våren 1942) ble benyttet til innøving av Daniel Hanssens kantate til Strømsø kirkes 275 års jubileum den 6. mai. Imidlertid ble jubileet ikke festligholdt, og fremmøtet til prøvene begynte å dabbe av, hvorfor sesongens arbeide ble avsluttet den 28. mai.
Uroppførelsen måtte altså vente til høsten 1942. I korets årsberetning for sesongen 1942/43 kan vi lese:
Den første oppgave høsten 1942 var å innarbeide kantaten ... tekst Bjarne Eriksen, musikk Daniel Hanssen. Konserten ble gitt for overfyllt hus den 1. novbr. 1942.
Drammens Tidene lar oss få vite at det faktisk ikke var en konsert det var snakk om. Kantaten skulle oppføres i en aftengudstjeneste på allehelgensdag. Avisen skriver 28.10.1942:
Strømsø menighet – ja, hele byen ... står foran en begivenhet av de sjeldne. Ved aftengudstjenesten ... Alle helgens dag blir nemlig kantaten som er skrevet til Strømsø kirkes 275 års jubileum i mai framført. ... Det er et stort anlagt verk. ... Uten å ville foregripe sakkyndighetens dom om kantaten tør vi trygt spå publikum en musikalsk opplevelse av de sjeldne. Og at det blir trangt om plassene ... er selvsagt ... Pastor Boman preker og pastor Bjarne Eriksen forretter.
Drammens Tidende omtaler oppførelsen også to dager senere, fredag 30.10.42. Der omtales komponisten slik av Olav Mathiesen:
... musikken er skrevet av den sjeldent dyktige og ypperlige eksekutør, organist Daniel Hanssen. Fra musikalsk hold fremholdes det at kantaten er et mesterverk.
I tillegg til Daniel Hanssens kor med Hanssen selv som dirigent, hadde framføringen også mange andre medvirkende. Det framgår av avisreferater, anmeldelser og program . Her siterer vi igjen fra årsberetningen:
Solister var: Gunvor Mjelva, Signora Mørk, Bjarne Stenshorne, Odd Torstensen og Knut Ihlen Nistad. Ved orgelet Elias Tvedt. Et utvalg fra Drammens byorkester medvirket.
Som nevnt samlet framføringen fullt hus, og Drammens Tidende skriver dagen etter gudstjenesten, 2. november:
Kantateoppførelsen i går kveld ... hadde samlet så mange mennesker som kirken på noen måte kunne romme. Ja, det er neppe sannsynlig at det noen gang har vært så mange mennesker innenfor kirkens dører, idet hver tomme golvplass var tatt i bruk.
Et leserinnlegg tar til orde for at det må bli en oppførelse til. Gudmund Hovind skriver:
... Hele byen vandret også søndag kveld ... for å høre kantaten. Men dessverre mange, især av Bragernesfolk, var for sent ute og slapp ikke inn. ... Men kjære Menighetsråd, hvorfor ikke oppføre kantaten en gang til? ... Når vi så om 25 år igjen møtes ved kirkens 300-års jubileum, kan vi si til hverandre: «Husker du kirkejubileet i 1942? Husker du hvor vakker kantaten var? Og hvordan vi stridde for å få en plass i kirken den kvelden?»
Korets styre bestemte seg for å gjøre kantaten en gang til, og det skjedde denne gangen på en konsert. Konserten skulle funnet sted tidligere, men fordi solisten Gunvor Mjelva konserterte i Bergen og ble der lengre enn forventet, fant konserten først sted 22. november. Bassolisten fra 1. november var erstattet med Peter Thorkildsen. På konserten framførte Daniel Hanssens i tillegg til kantaten Bachs Toccata & fuge i d- moll og det ble sunget to kvartetter av Gounod.
Kantaten anmeldes begge ganger av Conrad Baden, mannen som 25 år senere skriver en ny kantate til samme tekst. Den første anmeldelsen er basert på at han har hørt deler av generalprøven, mens den neste baserer seg på konserten 22. november. I den første anmeldelsen skriver han at «enkelte ting minner forresten svært om Brahms, men det er jo for så vidt ikke det dårligste forbildet.» Han skriver også at Hanssen «ved flere anledninger har vist at han kan skrive kantatemusikk.». Det skaper umiddelbart spørsmålet: Hvilke kantater er det? Vi vet imidlertid at han skrev en kantate to år senere, men heller ikke den har ikke vært mulig å oppspore.
I anmeldelsen etter konserten 22. november skriver Conrad Baden i DT:
... Det har lykkedes Daniel Hanssen å skrive en musikk som forener fantasi med umiddelbar lettfattelighet samtidig som den gjennomgående eier kirkelig holdning ... Teknisk er den også ualminnelig hendig gjort og den gir ofte teksten en så rammende fortolkning at en godt kan bruke den litt forslitte venning om tekst og musikk som et uløselig hele. ... Koret tok sine oppgaver ytterst alvorlig og gav sine partier rytmisk ledig og med vakker klang i alle dynamiske avskygninger.
Baden mener forøvrig at starten av sats 6 faller «litt utenfor rammen av det mest kirkelige.» Her aner vi et generasjonsskifte i kirkemusikalsk smak: Hanssen godt plantet i romantikken og Baden preget av etterkrigstidens kirkemusikalsk ganske stramme reformbevegelse.
Tiden for det vi har stanset ved er 1942, og Daniel Hanssens kors protokoll gir oss innblikk også i den spente situasjonen de var i. Om konserten 1. november heter det:
... At verket lot seg gjennomføre uten «mannefall» var nesten mere enn en kunne vente. På grunn av den opphetede og fortettede atmosfære, ble samtlige opptredende viljestyrke satt på den hårdeste prøve.
I et håndskrevet referat som omhandler festen etterpå står det:
... Bordene var festlig pyntet ... et flyktig blikk utover forsamlingen var tilstrekkelig for å overbevise en om at koret hadde vært i kamp.
Festen ble avsluttet med at formannen Eivind Olsen hyllet komponisten:
Han fremholdt at det var et verdifullt verk som ville leve selvom skaperen av det ble borte. Han ønsket Daniel Hanssen at han måtte få leve under vilkår som gav ham rik anledning til å skape musikk som ville leve i fremtiden ...
Protokollen for koret inneholder også mange andre interessante opplysninger om situasjonen rundt framføringen av kantaten, men det vil sprenge rammen for omtalen i dette programmet. Protokollen er tilgjengelig i Drammen Byarkiv og er en interessant bok for dem som vil forske på feltet: Protokollen har plasseringen 7/01/03/1
7. november i år ble kantaten oppført i Bragernes kirke. Et storslagent verk som virkelig fortjener å bli brukt av flere. Verket bør utgis.
Tekst: kantor Jørn Fevang Bilder: Dan Tore Stensland