Austad Fjell menighet har lang tradisjon for samarbeid med Fjell skole både med skolegudstjenester og andre aktiviteter. Denne adventstiden har ikke vært noe unntak. Flere skoleklasser har vært på julevandringer og i dag var kirken full to ganger med skolebarn og lærere.
Undertegnede var vikarierende kirketjener og kom tett på. Jeg er skikkelig imponert! Det er tydelig at barna har blitt kjent med sangene og har øvd. Tenn lys, Eyvind Skeies vakre adventssalme runget i kirken mens barn tente ett og ett lys i kransen. Glade jul, Deilig er jorden og andre vers ble sunget av full hals gjennom den vesle timen det varte.
Debatt
Lokalpressen i Drammen har også i år skrevet om julegudstjenestene. Det har de gjort hvert år, men denne gangen har flere enn vanlig, både fra redaktørplass og av leserne, tatt til orde for viktigheten av å møtes i denne førjulstradisjonen.
Hege Bakke Breeen i DT har fått mye støtte til sin argumentasjon for en bred deltakelse fra skolene. Jeg skulle ønske flere fikk oppleve hvordan en slik gudstjeneste utspiller seg under sokneprest Christoffer Tjelles ledelse. Opplegget er antakelig nokså forskjellig fra mange slike gudstjenester, men etter mitt syn forbilledlig og til stor inspirasjon.
Medvirkning
Det gjør inntrykk når et klassetrinn kommer inn i kirken i prosesejon og stiller seg opp mens organisten spiller preludiet . De skal nemlig synge en vakker sang. Julehjerte kjente ikke jeg fra før. Teksten kom på veggen og veldig mange sang med i den fine sangen.
De samme barna hadde en annen viktig rolle. Christoffer og lærerne hadde nemlig øvd på forhånd. Juleevangeliet ble ikke lest, det ble framført av ungene med prestens og lærernes gode hjelp. Keiser Augustus steg fram, Josef og Maria, de to slitne som snart skulle bli foreldre, en flokk hyrder, en liten hær engler og naturligvis de tre vise menn. Alle i passende kostymer og med sjarmerende frihet i framstillingen.
Opplevelse og delaktighet i tradisjon
Jeg håper flere enn meg kunne få oppleve dette og kanskje bli noe mindre engstelige for mulige skadevirkninger ved å bli utsatt for prest og organist. For Galina Trintsoukova hadde også sin gode hånd gjennom det som skjedde.
Klassen som spilte juleevangeliet skulle nemlig gjøre det igjen for resten av skolen som kom til neste gudstjeneste. De spiste matpakken sin i peisestua og fikk en nydelig liten musikktime med Galina mens de ventet på at den neste gudstejenesten skulle starte. Det var helt utrolig og imponerende å se en gjeng aktive og spill levende 2.-klassinger falle inn i konsentrasjon og bli med på sang, rytme og bevegelse.
De kule, største elevene på skolen som kom til gudstjeneste nummer to satt litt bak, kanskje reserverte og ikke nødvendigvis så veldig kraftig syngende. MEN jeg så det nok: De satte seg litt lenger fram i stolen da de små sang og spilte ut fortellingen. Pedagogikk og formidling av felles kulturstoff på forbilledlig vis.
I dag var det mange som lærte mye. Inkludert denne vikarkirketjeneren.
-------------------
Av
Ivar Flaten, informasjonsmedarbeider
Skolegudstjenester 18. desember 2025
