De ulike leddene i begravelsen, og blant annet utsmykking, symbol og kransepålegging, må tilpasses den gudstjenestelige karakteren. Den liturgiske fargen ved begravelse er fiolett, og kisten er oftest hvit. Likevel kan det benyttes de fargene du ønsker på blomster, og det finnes også andre farger på kister også.
Gangen i seremonien
Begravelsen starter med preludium (inngangsmusikk), en salme, noen innledende ord og en bønn. Så framfører presten eller en representant for de pårørende, et minneord for den avdøde. I begge tilfeller vil det være naturleg å kombinere informasjonen om den avdøde med fortellinger om hva den avdøde har hatt å si for dem som stod han/hun nær. Etter minneordene er det også mulighet for andre korte hilsninger, kransepålegging, opplesing og lystenning.
Etter minneordene er det gjerne en salme eller et musikkinnslag/ solistisk innslag, før presten leser fra Bibelen og holder en kort tale ut fra skriftordet. Det blir så bedt ei bønn før alle ber Herrens bønn sammen.
Før postludiet (utgangsmusikken) kan det være et musikkinnslag eller en salme. Ved begravelser og ved sørgehøytider andre steder enn i krematoriet, blir kista båret ut under postludiet. Det er vanlig at representanter for den nærmeste familien eller venner av avdøde bærer kista.
Ved kistebegravelse er det også skriftlesing ved graven før presten ber en bønn og kista blir senka. Så følger jordpåkastingen, der tre spader jord legges på kisten. Deretter leser presten et ord fra Bibelen før han eller hun lyser velsignelsen. sermonien ved graven avsluttes med en salme.
Ved bisettelse for kremasjon kan jordpåkastingen skje i kirka/kapellet. I krematoriet har en nedsenking etter siste salmen, deretter følger jordpåkasting, skriftord, velsignelsen og salme.
Retning for sorgen
Etter et dødsfall, er det ulike skikker og tradisjoner som ønskes av de pårørende. De ansatte i menigheten og gravferdskonsulentene i begravelsesbyråene, kan være gode samtalepartnere og kan gi god rettledning.
Begravelsen er viktig for å få en reel følelsesmessig avskjed med den døde. De pårørender kan eventuelt være med å stelle den døde , og en kan også ha en båreandakt i løpet av de første dagene. Sammen med begravelsen kan disse tingene gi en verdig og tydelig avskjed med den døde, og være med på å gi sorgen en retning videre, til en ressurs i livet til den enkelte. Minneord, kransepålegging, lystenning, skriftlesing og bønner gir dem som er med, mulighet til å markere begravesen som en viktig hendelse i familien og vennekretsen.