Nærmere 200 personer hadde samlet seg for å gå i tog sammen for å markere 1-årsdagen for invasjonen av Ukraina. Unge, gamle, folk i rullestol og på krykker, fra ulike nasjonaliteter, gikk sammen for å vise sin støtte til de som er rammet av krigen.
Minnemarkering i Filtvet kirke
Ved kirken kunne faklene settes igjen ute, mens alle gikk inn og ble ønsket velkommen av sokneprest Janneke Riskild. Alle stod oppreist da organist Unni Fadum spilte den ukrainske nasjonalsangen. De som kunne sang med. Videre var det forbønn fremført av både ukrainere og nordmenn. Salme nummer 31, som har blitt en daglig felles bønn i Ukraina, ble lest på begge språk og det var mulighet for å tenne lys. Det ble avsluttet med Fader Vår på begge språk før alle beveget seg ut i februarkvelden igjen.
Faklene ble igjen plukket opp og toget nedover mot mottaket igjen. Der ventet bålpanner og enkel servering. Leder for mottaket, Ingeborg Sølvsberg Dolven, var veldig fornøyd med arrangementet og at så mange møtte opp. Det samme var de som representerte kirken denne kvelden.
Lys og håp i praksis
Det blir ofte snakket om lys og håp i kirken. Denne kvelden ble det virkelig satt ut i praksis. Mange følte på samholdet og følte seg kanskje litt som ukrainere denne kvelden. For vi må jo beholde håpet om at lidelsene snart må ta slutt.