Preken Langfredag 1 rekke 2020
Prekenteksten for i dag, langfredag, er hentet fra Markus evangelium kap 14,26– 15,37. Denne teksten kalles for Lidelsesberetningen.
Sannhetens øyeblikk er kommet. Spørsmålet som reiser seg er om Jesus er Messias? Dersom det er tilfellet eller ikke, hva vil skje da? Langfredag stiller spørsmålet, og er på samme tid sannhetens og mysteriets dag. Landshøvdingen i Galilea har et avgjørende møte med predikanten fra Nasaret. Et møte som resulterer i Lidelseshistorien. En historie som ikke slutter ved Golgata, men som får stor betydning for deg og meg.
Bak lidelseshistorien ligger det en annen og enda viktigere fortelling. Fortellingen om Jesus sitt soningsverk, der Gud forsoner seg med oss mennesker. Den tause Gud som ikke svarer sin eneste sønn taler til oss gjennom det dramaet som utspiller på denne dagen. Dette er dagen da Jesus som ble født i en stall og døde blant forbrytere var, er og vil i all evighet være Gud selv. I vår kirkes tro, forkynner vi at det er Gud som dør for menneskene sine synder. Gud rekker ut sine hender og lar hendelsene på Langfredag skje i kjærlighetens lys. For å gjenreise fellesskapet mellom ham og oss.
Profeten Jesaja forteller oss om betydningen av Jesus død (Jesaja kapitel 53, versene 4 – 5) «Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet».
Det er deg og meg det handler om. Det er våre synder Jesus sonet på korset. Eller rettere sagt våre synder naglet til korset og knyttet sammen med Jesus sin smerte, i et lidelsesfellesskap. Jesus lider på vegne av oss. Det er kirkens tro og bekjennelse at Jesu lidelse og død ikke bare tok opp i seg all menneskelig lidelse og død, men at også Guds hellige nærvær og brennende kjærlighet var skjult til stede i denne lidelsen.
Slik Gud på skapelsens første dag lot lyset skinne i mørket, slik lar Gud på Langfredag forsoningens lys stråle ut i verden. Gud lar soning og forsoning smelte sammen til en frelsesmulighet for alle som søker frelse. Paulus minner oss om at den som søker frelse må å stå fast ved den korsfestede Kristus (1.Korinterbrev 2.2). Den korsfestede Jesus er Guds vilje like fullt ut som forsoningen er Guds gjerning fullt og helt.
Gud vil redde oss mennesker fra synden og dødens makt og gjenopprettet bruddet mellom ham og oss. I denne handlingen viser Gud sin kjærlighet ved å la sin vrede være rettet mot synden og ikke mot synderen.
Jesus møter sine bødler og spottere med ordene «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.». De spottende ordene er som salt i hans åpne sår. Jesus sin holdning til spott og fornedrelse viser tilgivelsens holdning. Ingen hevntanker eller uvilje. Bare tilgivende kjærlighet i møte med spott og smerte.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.