Det var en tidlig morgen. Kirken var fortsatt mørk. Vi stod samlet rundt lysgloben, og før noen rakk å begynne diskusjonen om hvorvidt det er innenfor å synge julesanger tidlig i november, begynte noen å synge Eyvind Skeies velkjente adventsang: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor. Må alle dele håpet, så gode ting kan skje. Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.
Effekten var overraskende. For denne velkjente, nesten barnlige teksten som vi gjentar så mange ganger gjennom adventstiden, ble plutselig smertefull aktuell. Oppfordringen om å tenne lys i mørket rommet så mye mer. For lidelsene rundt oss er enorme. Hver dag får vi se bilder av barn som tas som gisler, barn som rammes av bomber, barn som blir skadet for livet, barn som dør. Bildene vi ser kommer oftest fra Midtøsten og Ukraina, men det samme skjer i Sudan, Myanmar, i Etiopia, Nigeria og altfor mange andre steder. De menneskelige lidelsene i verden er enorme, og det skjer nå, på vår vakt.
Det er lett å bli motløs i møte med krigens lidelser. Jeg tror det var derfor teksten på den enkle adventssalmen ble så sterk. Fordi den er så trassig. Det handler om å tenne lys i mørket og aldri slutte å kjempe for det gode. Og kanskje er det nettopp det adventstiden skal være: En trassig oppfordring til å aldri gi opp kampen for frihet og rettferd.
For juleevangeliet er en protestfortelling. Fødselskirken i Betlehem er en av verdens eldste kirker. Med sine gamle steinvegger preget av kulehull og krig, står den fortsatt midt i urolighetene – nå som da. Og med en dør som er så lav at alle må bøye seg helt ned for å komme inn til det aller helligste, til stedet der barnet ble lagt, minner den oss om hva julen handler om. For barnet som kom, barnet som selv, like etter fødselen, ble en flyktning, forteller oss at Gud selv har kommet til oss, at Jesus finnes midt i vår lidelse og at Han kommer med fred. Jul handler om håp, og håpet trenger trass. Så finn frem lysene og tenn dem, ett etter ett! Tenn lys for dem som gråter. Tenn lys for dem som kjemper. Tenn lys for dem som trøster. Tenn lys – og mist ikke motet! God adventstid.
Adventsrefleksjon av sokneprest Kjersti Gautestad Norheim. Først publiserty i menighetsbladet #3-23.