TEKST OG BILDE ER HENTET FRA SISTE
INFORMASJONSBREV AV SONJA KÜSPERT,
MISJONÆR I ETIOPIA.
Talvik menighet støtter Det norske Misjonsselskap (NMS) sitt arbeid i Etiopia med forbønn og ofringer.
Utviklingsprogrammet Green Livelihood (Green LiP) har mange aktiviteter innen landbruk og miljø, helse, støtte til utdanning og styrking av grasrotorganisasjoner og lokalsamfunn. Dette arbeidet kan illustreres om bonden
Taha Getesa som NMS-rådgiver for Green LiP, Sophie Küspert-Rakotondrainy, deler:
At det nytter å samarbeide for å komme ut av fattigdom, har bøndene funnet ut. Når lokal-samfunnet hjelper hverandre går utviklingen videre uten ekstern hjelp. Dette er Taha Getesa (45) et godt eksempel på.
Taha er fra en liten landsby nord for Begi i vest-Etiopia. Da landsbyutviklingsprosjektet begynte å jobbe med Kongilo landsby, var Taha og hans nabolag ikke blant de utvalgte modell-bøndene.
- Jeg var skuffet og litt sint da jeg hørte at vi ikke kom til å få støtte. Jeg var veldig motivert til å bli en bedre bonde for å få nok mat og penger til familien. Dessuten så jeg at bøndene som jobbet tett med prosjektet hadde bedret levevilkår etter kun én avling. Taha hørte om et kurs i klima-smart jordbruk. Han var ikke invitert, men møtte opp og satt litt avsides for å lytte. Talvik menighet støtter Det norske Misjonsselskap (NMS) sitt arbeid i Etiopia med forbønn og ofringer.
KLIMASMART OG MILJØVENNLIG JORDBRUK:
Bonde Taha Getsea og hans døtre drar stor nytte av støtte, råd og veiledning. - Måten prosjektarbeiderne snakket
med bøndene på var både forståelig og respektfull, så jeg bestemte meg for å snakke med dem. De ble så glade for at jeg tok kontakt! Jeg ba om råd, og de delte gladelig med meg. Taha fikk støtte fra bøndene som hadde jobbet med prosjektet. Han kopierte deres jordbruksmetoder, og ved neste innhøstning hadde Taha oppnådd samme nivå som modell-bøndene. - Jeg som aldri hadde hatt nok mat hadde plutselig et overskudd av mais som jeg kunne selge på markedet! Jeg har fem barn, og de som er i skolealder kan gå på skolen.
Litt historikk:
NMS startet sitt arbeid i Etiopia i 1970 og har hele tiden samarbeidet med den lutherske Mekane Yesus kirken. Hovedfokus er rettet mot kvinner, ungdom og minoritetsgrupper. Vold mot kvinner er langt på vei akseptert
i samfunnet, og mange etniske grupper har ikke fått del i den økonomiske utviklingen, og unge mennesker har dårlige framtidsutsikter.
NMS jobber for å bedre kvinners stilling i kirke og samfunn ved å gi øremerkede stipend. Spare- og lånegrupper bygger selvtillit og viser lokalsamfunnet at kvinner kan forvalte penger på egen hånd. NMS jobber også for å forebygge fødselsrelaterte skader. I Etiopia er arbeid for barn under 14 år forbudt, og skolegang er obligatorisk. Arbeid hindrer barn i å leke og være barn og er spesielt ille fordi det går ut over skolegang og helse.
Et eksempel på en tidligere barnearbeider er 13 år gamle Define Abebe fra Agalo Meti i Blånildalen. Foreldrene var slitne, og pengene og maten strakk ikke til for de seks barna. Etter 7. klasse måtte hun slutte på skolen, og hun begynte å jobbe i en gullgruvedrift. Dette arbeidet blir klassifisert som farlig av staten og dermed strengt forbudt for barn. Nigatu jobber i kirken med NMS-relatert arbeid og hun fikk høre om Dafine og så at hun oppfylte kriteriene for barneskolestipend fra prosjektet. Hun og familien fikk utdelt skolemateriell og litt finansiell hjelp slik at hun kunne gå på skole igjen.
Selv om Dafines historie ender bedre enn mange andres, er ikke problemet med barnearbeid løst. Nigatu sier at selv om vi hjelper mange, spesielt jenter, kan vi ikke hjelpe alle. Ved å hjelpe Dafine med skolegangen har NMS gjort mye mer enn å hjelpe ett barn i en begrenset periode. «Dersom vi er heldige klarer Dafine å fullføre skolegangen og få en betalt jobb og hun blir en rollemodell for andre. Og hvem vet, kanskje hun blir en forkjemper for kvinnerettigheter og mot diskriminering og barnearbeid. Vi kan håpe at dette vil ha ringvirkninger i lokalsamfunnet slik at flere ser nytten av skolegang», sier Nigatu.