- Denne ordinasjonen er en historisk begivenhet i ly av Porvvo-fellesskapet, sier biskop Erling Pettersen.
Avtalen som ble fremforhandlet i Porvvo i Finland for over 20 år siden, innebærer at kirkesamfunnene godkjenner hverandres dåp og nattverd og at døpte medlemmer av de enkelte kirker kan betraktes som medlemmer av andre kirker i kirkefellesskapet.
De lutherske kirkene i Norden og Baltikum og de anglikanske kirkene i England, Skottland, Irland og Wales er med i fellesskapet. Innenfor dette kirkefellesskapet kan biskoper, prester og diakoner gjøre tjeneste i hverandres kirker uten ny ordinasjon eller vigsling.
Her kan du lese mer om avtalen.
- Gjennom samarbeid med andre lands kirker lærer vi av hverandre, mener biskopen.
I anledning den spesielle ordinasjonen, ba vi Nína Kristín Óskarsdóttir fortelle litt om seg selv. Hun er nyutdannet , og hadde sin avsluttende praksis på Åkra på Karmøy. Men oppveksten hadde hun på andre siden av landet.
- Jeg kommer fra Frogner i Sørum. Flere av mine nærmeste venner er fortsatt fra tenårene på Frogner, hvor jeg trivdes veldig godt. Jeg spilte fotball, satt i elevrådet, deltok på sosiale arrangementer, og hadde en normal ungdomstid. Forskjellen er at jeg også brukte mye tid på Emmaus, et bedehus hvor Acta Normisjon driver et ungdomsarbeid, og på Fossheim leirsted. Dessuten var jeg på Frelsesarmeen i oppveksten. Mine besteforeldre på begge sider var Frelsesarméoffiserer og jeg vokste opp i Oslo 3. Korps på Grünerløkka. I løpet av studietiden min på MF var jeg fortsatt aktivt med i Frelsesarmeen, både som ansatt og frivillig. Det har vært gode år med mye meningsfullt arbeid på fritiden.
- Hva er grunnen til at du starter prestepraksisen din i England?
- Skoleåret 2014/2015 studerte jeg på Oxford University og gjennomførte et kirkevekstprogram i regi av St. Aldates Church. Det var et fantastisk inspirerende år. Oxford er en fin by og St Aldates driver et spennende arbeid midt i sentrum. Det er en menighet med høy gudstjenestedeltakelse, mennesker fra ulike nasjonaliteter, samfunnslag og aldre, dyktige prester og øvrige ansatte. Det er rett og slett en menighet jeg lærte mye av å delta i, så når de anbefalte meg å søke på en stilling som barneprest, fristet det veldig å reise tilbake. Jeg håper å lære mye mens jeg er her, og får dessuten muligheten til å arbeide med barn- og ungdom, noe jeg brenner for og som gir hverdagen mye glede. Totalt sett virket det som drømmejobben som nyutdannet prest, i alle fall for min del.
- Hva tenker du om at du er den første prest som blir ordinert i Norge til tjeneste i England?
- Jeg er svært takknemmelig for muligheten til å arbeide som prest i England. Porvoo-avtalen ble signert for 20 år siden, så det er stort å få være den første presten som får denne muligheten. Det er et fint eksempel på viktig arbeid som er gjort de siste tiårene for økt enhet i kirkelandskapet. Økumenisk arbeid er viktig og jeg tror oppriktig at vi er mye bedre vitne for verden når vi klarer å stå samlet, til tross for uenigheter teologisk og ulike uttrykksformer. Forhåpentligvis vil tjenesten min og selve ordinasjonsdagen reflektere denne enheten.
- Hvilke likheter og ulikheter er det mellom prestelivet i Norge og England?
- St. Aldates er egentlig ikke representativt for hva det vil si å være en soknemenighet i Church of England, så det er noe vanskelig å svare på. Generelt kan jeg si at inntrykket mitt er at Church of England har et bredere spekter av uttrykksformer og teologi internt enn hva Den norske kirke har. En lokal menighet kan se svært ulik ut fra en annen. For min del vil presterollen se relativt annerledes ut fra hva den gjør i en lokalmenighet i Norge. Hovedfokuset mitt vil være barn, jeg vil arbeide med mange andre prester i menigheten, og fordi St. Aldates har et svært lite sokn, er det færre dåp, bryllup og gravferder. Dessuten har vi ikke det samme konfirmantarbeidet som i Den norske kirke, noe jeg vil savne. Samtidig gir det meg en større frihet til å disponere arbeidet mitt som prest slik jeg ønsker.
- Hva er grunnen til at du skal ordineres på Vea?
- Min avsluttende praksis var i Åkra kirke på Karmøy. Jeg fikk da muligheten til å feire gudstjeneste på Skjærtorsdag på Vea. Det var fantastisk flott. Det er et spennende menighetsarbeid drevet av en svært dyktig sokneprest og andre ansatte og frivillige. Fokuset bak arbeidet, den genuine interessen for nabolaget og mennesker, og uttrykksformen passer meg godt, og jeg håper å kunne arbeide i en lignende menighet i fremtiden.
- Hva ønsker du skal prege arbeidet ditt som prest?
- Jeg har store drømmer i møte med prestetjenesten. Jeg ønsker at mennesker skal bli sett når de møter meg som prest. At de skal få en opplevelse av å bli tatt seriøst og at de kan få være den de er i møte med kirka. Jeg ønsker å skape et gudstjenesterom hvor alle er velkomne. Dessuten har jeg en sterk kristen tro, og jeg tror at den er viktig i Norge også i dag, så jeg håper å få vitne om det på en best mulig måte. Jeg håper å se vekst i det kirkelige arbeidet, å se sterke lokale kirker, hvor menigheten er en familie i et samfunn hvor mange mangler nære fellesskap. Jeg ønsker å løfte opp Bibelen. Jeg tror Bibelen er en bok som er misforstått av mange, en bok mange tror de vet hva inneholder, men som flere faktisk bør åpne selv og lese. Forhåpentligvis kan jeg inspirere til dette, hjelpe folk til en dypere forståelse når de leser og bidra med god undervisning. For Bibelen forandrer liv også i dag, det har jeg vært heldig å få se som styremedlem i Det norske Bibelselskap. Så totalt sett er det jeg ønsker å skape rom for fellesskap, fellesskap med hverandre og fellesskap med Gud.
- Hvilke forventninger har du til ordinasjonsdagen?
- Jeg gleder meg til søndag, samtidig som jeg er veldig spent. Det er for min del stort å få bli vigslet til prestetjeneste, og jeg håper at det blir en fin feiring for menigheten på Vea og øvrige gjester, forteller Nína Kristín Óskarsdóttir.