– Kom igjen! Alle skal spille!
Øivind Bakkens stemme er vennlig, men bestemt. Ni orgelelever er samlet i Narvik kirke til felles øvelse og små tendenser til beskjedenhet forsvinner kjapt. På slutten av timen vil alle spille.
Organistyrket sliter med rekrutteringen, men kanskje er interessen for orgelspill økende. I Narvik har orgelskolen vært et populært tilbud i årevis og selv om deltakelse her ikke nødvendigvis betyr en fremtid som kirkemusiker, gir skolens eldste elev grunn til optimisme.
– Jeg synes det er veldig fint å være i kirken. Blir jeg god nok og det trengs, er jeg absolutt villig til å spille i gudstjenester, sier 15 år gamle Eliza.
Skoleprosjekt vekket orgelinteresse
Det er nesten 30 år siden Øivind Bakken begynte som kantor i Ankenes menighet. Han drev tidlig med orgelundervisning gjennom den kommunale musikkskolen. Så gikk Narvik kommune på sin famøse Terra-smell og orgeltilbudet forsvant.
– For noen år siden hadde jeg et skoleprosjekt sammen med konsertorganisten Ulf Nilsen. Vi tok med oss et lysorgel rundt omring på skolene i Narvik og prosjektet endte opp i en fantastisk skolekonsert i Narvik kirke, forteller Øivind.
I etterkant begynte han å gi orgelundervisning igjen. Det viste seg at skoleprosjektet hadde skapt et marked.
– Vi satte et tak på 10 elever. Siden den gang har vi alltid hatt full skole og folk på venteliste, smiler Ankenes-kantoren.
Tålmodighet er nøkkelen
Orgelskolen er et tilbud i regi av Narvik kirkelige felleråd og en del av jobben til Øivind Bakken. Det kreves ingen forkunnskaper for å delta, men elevene bør ikke være yngre enn andreklassinger.
– Øvelsene varer lenger enn de vi arrangerte gjennom musikkskolen. Nå får hver elev 30 minutter en gang i uka, sier Øivind.
Han bruker det pedagogiske opplegget til Bjørn Vidar Ulvedalen (Orgelskolen - Preludium 1-3) og sitt eget viktigste våpen: tålmodighet. Tålmodighet er en nøkkelegenskap både for elev og lærer.
– Man kan bli litt lei av og til, men det er morsomt når elevene får det til - og det gjør de. Det er spennende å være med å utvikle potensialet til hver enkelt, understreker Øivind.
– Men jeg synes de fleste gir seg for tidlig. Det tar tid å nå et høyt nivå.
En date med dronningen
– Så lenge jeg har tid skal jeg fortsette, selv om det blir litt stress både med skole og øving, lover Eliza.
Frida på 9 år har også tenkt å fortsette.
– I hvert fall til jeg er 10 år. Jeg synes det er artig å kunne spille. Jeg har spilt piano før, men orgel er vanskeligere. Det er flere pedaler og masse knapper. Dessuten er det veldig høy lyd, smiler hun.
Tilbake i Narvik kirke har gjengen beveget seg fra det lille kororgelet til det store orgelet på galleriet. En etter en får elevene prøve seg på dronningen sjøl og musikken fyller det svære kirkerommet. Til slutt må seansen avsluttes, reservasjonen på Peppes skal rekkes.
– Litt til! Jeg vil spille, jeg vil spille!, roper et kor av barnestemmer og kantoren smiler tålmodig.