- Jeg våkna opp i sykesenga, og rommet var som i en tåke. Blikket var nok sløret etter medisinene jeg hadde fått. Så ser jeg gjennom den tåka at det kommer ei jente som rekker hånda fram mot meg og sier «Her har du en rose fra Jesus». Jeg tenkte først at nå er jeg vel død. Men så fortsatte hun å snakke til meg, og jeg fikk høre at hun kom fra en gruppe som het «Ungdom i Oppdrag» og at de hadde bestemt seg for å dele ut 100 roser til pasienter på sykehuset.
- Noen uker etterpå var jeg på røntgenundersøkelse igjen. Da kom legen ut og sa at han ikke skjønte hva som hadde skjedd, men at kreftsvulsten var borte, forteller Jan Pedersen, som på det tidspunktet var postbud og dansemusiker i Trondheim.
Hør hele podkast-episoden her:
Trua ble sterkere
I podkasten forteller han at han tidligere i livet hadde bestemt seg for å ikke tru på Gud. Likevel hadde han ropt ut en bønn da alt var som mørkest i sykesenga.
- Tenkte du noen gang at det var Gud som hadde helbredet deg?
- Nei, akkurat da det skjedde var det så mye kaos i livet, at jeg ikke tenkte sånn. Først ble jeg egentlig mest redd for å bli frisk, og at jeg skulle bli alene hvis jeg ble utskrevet fra sykehuset. Men så begynte jeg å tenke på at jeg hadde ropt til Gud tidligere, mens jeg lå sjuk, og etter hvert ble trua på Gud bare sterkere og sterkere, forteller Jan i samtalen med programleder Magne Vik Ravndal.
Skrev bok om opplevelsene
Jans opplevelse i sykehussenga i Trondheim ble senere til boka «Rosen - fra lidelse til håp». Her forteller han om hvordan rosen han fikk i hånda ble øyeblikket som forandret både liv og tru. Han som hadde vært sterkt deprimert, alvorlig sjuk, hadde blit skilt fra kona og hadde skrevet avskjedsbrev til sine nærmeste, ble nå sterk i si nye tru.
I podkasten forteller han at han har hatt senvirkninger etter kreftsykdommen i mange år. Livet hans har hatt store utfordringer også i årene etter han begynte å tru på Gud. I podkasten forteller han om da sønnen hans tok sitt eget liv, og hvor vondt det var. Det er fremdeles mye han ikke forstår i trua si.
- Jeg opplever likevel at Gud ser meg og at jeg kan snakke med ham. Uansett hvordan hverdagen min blir, så tar han vare på meg. Jeg håper at det at jeg forteller om mitt møte med Gud, kan være med å påvirke andre, sier Jan Pedersen i «På trua laus»