Kunstnerne Bjørg Eigard og Ragnhild Bjørseth hadde laget skålene som var plassert rundt i kirkerommet under pilegrimsgudstjenesten 17. mars.
For pilegrimspresten ble dette et sterkt symbol på forholdet og lengselen til Gud:
- Skålene vi har plassert i kirkerommet er tomme. De er uttrykk for en lengsel etter å bli fylt. Salmen lyder slik: «Vi rekker våre hender frem som tomme skåler: Kom til oss Gud, og vi oss liv, fra kilder utenfor oss selv».
- Vi vet at Olavskilder er en del av vår Pilegrimstradisjon. Olavskildene langs vegen er en påminnelse om at vi trenger vann for kropp og sjel. Kildene er derfor håpssteder, og skålene kan fylles. Og vannet og håpet kan gis videre til den som trenger, sa pilegrimsprest Ingrid Bolstad Kunzendorf.
Danset om endring
De tomme skålene denne dagen i Nidarosdomen, ble båret inn av danseelever fra Cissi Klein videregående skole. Senere danset de gjennom katedralen i sin egen dans «Endring».
- Rytmen musikken og bevegelsene overvelder oss, og river oss med. Endring etterlater seg spor, vi blir prega, og kroppen vår husker. Endringens kraft er stor.
- Verden er i endring. Det kjenner vi sterkt for tida. Når endring skjer, så prøver vi å tilpasse oss, men vi ser også etter noe som holder oss fast, et slags ankerfeste eller ståsted, sa pilegrimsprest Ingrid Bolstad Kunzendorf.
- En pilegrimsvandring kan føre til at en søker og faktisk finner. Det kan føre til at en finner kilder langs vegen og ved målet. Og akkurat i dag er vi ved målet. Vi er her, fortsatte hun.
Se dansen i Nidarosdomen her: